Kristus og kulturen

Kristus og kulturen

Hvordan skal vi som kristne forholde oss til kulturen vi lever i? Skal vi være en del av kulturen eller prøve å stille oss på utsiden? Skal vi isolere oss, ignorere den, eller skal vi prøve å engasjere oss i kulturen og endre den?

iBibelen

Denne saken er skrevet av Høvard Høie, som er prest i Den norske kirke.

 

Det er ikke bare kristne i vår tid som har prøvd å svare på disse spørsmålene, men kristne til alle tider har prøvd å finne svar på dette.

I 1951 ble det skrevet en bok som het «Kristus og kulturen». Boken ble skrevet av en amerikansk teolog som het Richard Niebuhr og ble fort en klassiker på feltet.

I boken prøver Niebuhr å beskrive fem ulike måter kristne har forholdt seg til kulturen opp gjennom historien. Nå skal vi se litt nærmere på de ulike modellene.

1 Kristus mot kulturen

Den første er Kristus mot kulturen. Modellen handler om at kristne skal være mot kulturen man lever i. Man skal ikke ta del i den, men heller motarbeide den.

En talsmann for dette synet er kirkefader Tertullian. Han levde i Nord-Afrika på slutten av 200-tallet. Han er kjent for sitatet «Hva har Athen med Jerusalem å gjøre?». Med dette mente han at den greske filosofien som hadde sitt hovedkvarter i Athen ikke hadde noe med kristendommen å gjøre. Denne modellen har ofte blitt kritisert for å ta for stor avstand til kulturen.

2 Kristus av kulturen

Den andre er Kristus av kulturen. Dette er den direkte motsetningen til den første modellen. Målet er å gjøre kristendommen mest mulig lik kulturen. Det vil si at man ønsker å ta bort alt de ting fra kristendommen som gjør den ulik kulturen.

En teolog som het Schleiermacher som levde i Tyskland for et par hundre år siden har ofte blitt brukt som talsmann for denne modellen. Han ønsket å knytte sammen kristendommen og den tyske kulturen mest mulig.

Denne modellen har ofte blitt kritisert for å vanne ut det kristne budskapet så mye at det er vanskelig å se at det er kristendom. Og hva med Jesu ord om å være lys og salt i verden? Forteller ikke det noe om at kristne bør være motkulturelle på noen områder?

3 Kristus over kulturen

Den tredje er Kristus over kulturen. Denne modellen er litt komplisert, men er enklest å forklare ved å tenke seg kulturen og kristendommen som et hus.

Første etasje er kulturen og andre etasje er kristendommen. For å forstå første etasje må man kjenne til andre etasje, men første etasje sier også noe om andre etasje. Det vil si at kulturen viser oss kristendommen, men kristendommen viser oss hvordan kulturen kan bli perfekt.

Det er en teolog som heter Thomas Aquinas som er mest kjent for denne modellen. Noe av kritikken er at den kan bli for komplisert. Det kan også være vanskelig å vite når kulturen viser oss noe om kristentroen og når den ikke gjør det.

4 Kristus og motsetninger

Den fjerde er Kristus og kulturen som motsetninger. Dette betyr at kristne lever i to riker. Det ene er det åndelige riket og det andre det verdslige riket. Det åndelige riket er der Gud virker gjennom sitt Ord slik at mennesker blir gode og rettferdige og kan få det evige liv. Det verdslige riket er det samfunnet man lever i hvor Gud har innsatt myndigheter som skal opprettholde lov og orden.

Den kristne må leve i spenningen mellom disse to rikene, men ikke blande dem sammen. Martin Luther er kjent for å ha denne forståelsen. En utfordring er hva man skal gjøre når myndighetene gjør noe som strider mot den kristne tro.

5 Kristus forvandler kulturen

Den femte er Kristus forvandler kulturen. Den kristne ønsker å forandre kulturen sine verdier og formål slik at kulturen tjener Guds rike. Kirkefader Augustin er en talsmann for denne måten å tenke på. Han bruker et eksempel fra Bibelen for å forklare sitt synspunkt.

Israelsfolket fikk med seg gull fra Egypt når de reiste ut i ørkenen. Gullet de fikk brukte de til å ære Gud. Dette gullet hadde tidligere blitt brukt til å ære Egypts avguder, men nå brukte Israelittene det til å Guds ære. Augustin mener kristne kan ta ting fra kulturen og bruke det til Guds ære.

Utfordringen med dette kan være at man tar ting fra kulturen som heller fører mennesker ut i fristelse enn til å ære Gud. Gullet Israelsfolket tok med er ett godt eksempel, for det ble brukt til Guds ære i tempelet, men gullet førte dem også til fristelse i ørkenen, da de laget en gullkalv. Derfor er det viktig å ha en kritisk refleksjon rundt hvordan man bruker ting og tanker fra kulturen.

Hva skal vi som kristne i dag tenke om disse modellene?

Hvordan skal man forholde seg til kulturen? De fem modellene viser ulike forsøk på hvordan man skal gjøre det. Noen er mer vellykket enn andre. De to første modellene har blitt mye kritisert fordi det er for lite belegg for dem i Bibelen.

Kristne kan ikke holde seg helt bort fra den kulturen de lever i. Man må bruke kulturen for å vitne om Jesus. Et eksempel er når man oversetter Bibelen til nye språk. Da bruker man det lokale kulturelle språket for å vise mennesker Jesus. Samtidige er Guds rike annerledes enn den kulturen vi lever i, den trenger å bli utfordret av kristne.

De to siste modellene viser best hvordan vi skal forhold oss til kulturen. Vi trenger kristne som både er gode samfunnsborgere og på samme tid er kritiske til kulturen de lever i. Kristne som vil forvandle kulturen ved å vitne om Jesus i hverdagen. Som Paulus skriver til sin venn Timoteus:

«Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt».

iBibelen

Denne saken er skrevet av Høvard Høie, som er prest i Den norske kirke.