Kan vi stole på synske?
Selvsagt kan synske ha rett. De har like mye flaks som oss andre.
Når en venn har fått hjelp av en synsk som har sagt ting ingen andre kunne vite, er det ikke lett å svare. Saken blir ikke bedre når det varmt vitnes om spådommer som har slått til. Og synske er litt i skuddet, enten vi snakker om mordgåter på TV eller om hovedoppslag i Dagbladets «Magasinet». Og hvem er i hvert fall ikke litt fristet til å finne ut mer om fremtiden sin? Det kan da ikke være så farlig?
Men vent litt. Hvis det er slik at noen faktisk kan se inn i fremtiden og gi gode råd om livet mitt, hvorfor er ikke dette allment godtatt? Eller brukt av de fleste politikere, for ikke å si politi og psykologer? Og hvorfor blir ikke synske styrtrike på pengespill, eller sørger for at de har mye å gi til gode formål?
La oss derfor si med en gang at synske de siste par hundre årene rett og slett har misstet sin posisjon hos konger og herskere. Ikke minst fordi spådommene nesten aldri stemmer. Og det er da litt merkelig hvis dette engentlig handler om overnaturlige evner?
Hundre år med forskning på slikt har ikke påvist ett eneste tilfelle av synske evner»
Selv om vi ikke automatisk skal se bort fra at det kan være noe okkult i dette, handler det å være synsk oftest om velmenende mennesker med et rikt fantasiliv. Ved bevisste og ubevisste teknikker får de «fornemmelser» som kundene deres ofte må tolke selv. Når det da ikke bare er bløff. Og hundre år med forskning på slikt har ikke påvist ett eneste tilfelle av synske evner. Det er ikke bare Bibelen som tar avstand fra spådomskunst.
Det er ingen tvil om at synske vet mye om deg: Noen ganger er du ganske utadvent og engasjert, men du liker egentlig å holde deg litt tilbake. Du er litt stolt av at du tenker så mye selv og ikke aksepterer andres oppfatninger uten videre. Noen ganger tviler du på om du har gjort de rette valgene, og ønsker råd. Selv om du oppfører deg ganske normalt, hender det at du egentlig føler deg bekymret og usikker. Du har lett for å være litt kritisk til deg selv.
For vi er egentlig ganske like. Og synske vet å bruke dette. Får de i tillegg sett hvordan vi reagerer, kan treffsikkerheten bli stor. Hvor mange er det ikke som i løpet av noen måneder skal ut på en lang reise, får en kjæreste, eller alvorlig syke i familien? En synsk får deg involvert slik at vage stikkord oppleves som treff.
«Jeg ser … en gutt …? Og et … sykehus?»
«Ja, fetteren min brakk beinet i fjor!» Du verden.
« Lag ti rimelig generelle spådommer om deg og dine venner for 2010. Minst to vil slå til«
Og tenk deg TV-programmer der synske skal «hjelpe» politiet med å løse mordgåter. For det første har dette vært til så lite hjelp og skapt så mye forstyrrelser at politiet ber tynt om å få slippe. For det andre har dette endt med at noen i lokalmiljøene er blitt hengt ut uten fnugg av bevis.
Selvsagt kan synske ha rett. De har like mye intuisjon og flaks som andre. Av alle spådommer om året vi er inne i, vil alltid noen treffe. Det er bare å prøve selv. Lag ti rimelig generelle spådommer om deg og dine venner for 2010. Minst to vil slå til.
Noen synske prøver å få kontakt med avdøde eller det de kaller åndeverdenen, og hevder at de får svar derfra. Høyst sannsynlig har de ikke kontakt med avdøde eller ånder. Dette handler etter alt å dømme bare om innbilning og juks, noen ganger begge deler.
Når Bibelen advarer så sterkt mot synske i blant annet 5. Mosebok 18:10-11, er det også fordi det så fort danner seg avhengighet. I stedet for å lytte til Guds ord og utvikle de rike evner jeg har fått til fellesskapets beste, er det fristende å følge synskes råd. Som kristne er vi kalt til å «prøve alt og holde fast på det gode» (1 Tess 5,21). Tross alle historier du måtte høre, er det lite som tyder på at synske kan se inn i fremtiden, eller har noen evner fra Gud. Tvert i mot.
Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. (5 Mos 18,10-11)
Av Bjørn-Are Davidsen
Ill.foto: Oberazzi on flickr.com
Svaret er skrevet av Bjørn Are Davidsen.
Lurer du på noe? Flere Spørsmål & Svar finner du under Påfyll.
Vil du sende inn et spørsmål gjør du det under Kontakt Oss.