Kan Gud være rettferdig?

Dersom en må være kristen og tru på evangeliet for å komme til himmelen, hvordan kan da Gud være rettferdig? Det er jo større sannsynlighet for at en som er oppvokst i Norge blir kristen enn en i for eksempel Bangladesh. Det er jo ikke vår skyld.

Kjempegode spørsmål, som veldig mange stiller. Jeg tror det er viktig å ha flere tanker i hodet:
For det første:
Alle mennesker fortjener fortapelsen i utgangspunktet. Skal vi snakke om rettferdighet, er det dette som er rettferdig. Fordi Gud elsker menneskene så høyt, har han ordnet med redning ved sin sønn Jesus. Derfor er det bare Jesus som er veien til Gud. Det er ikke gitt noe annet navn under himmelen som vi kan bli frelst ved (Apg 4,12). Dette er et stort alvor, som ikke må forsvinne for oss.

Dersom du kjenner noen som ikke har hørt om Jesus, be Gud gi deg en mulighet til å fortelle dem om ham. Dessuten gir dette deg selve hovedgrunnen til at du bør engasjere deg i misjonen. Det er vårt ansvar å fortelle om Jesus til mennesker som ikke har hørt om ham!

Noen ganger har Gud latt mennesker få en sjanse til å ta imot evangeliet når alt håp tilsynelatende var ute

For det andre:
Det er ikke vår oppgave å felle den endelige dommen over mennesker. Dersom Ali Faradohndei døde i går, kan ingen av oss fastslå at han gikk fortapt, eller at han kom til himmelen.
Når mennesker dør som ikke er kristne, klamrer vi oss ofte til håpet om at Gud på en eller annen måte har gitt vedkommende mulighet til å ta stilling til evangeliet – selv om ikke vi vet om det har skjedd. Poenget er faktisk at vi ikke vet. Noen ganger har Gud latt mennesker få en sjanse til å ta imot evangeliet når alt håp tilsynelatende var ute. Vår manglende kjennskap til saken gjør at vi ikke kan dømme.
For det tredje:
Hvordan Gud på den ytterste dag vil dømme den som ikke har fått høre evangeliet, er det svært få som vil konkludere veldig bestemt om. Man kan begrunne dette med Joh 3,36: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» Her snakkes det på den ene siden om den som tror og på den andre om den som ikke vil tro, altså den som bevisst har forkastet evangeliet.

Alle «hvis» og «men» og «hvorfor», overlater vi til han som vet, og som dømmer rettferdig

Et spørsmål som ligner, er hvordan det går med udøpte barn. Det er svært få som vil hevde at de går fortapt hvis de dør, fordi noen har holdt dem unna dåpen. Pontoppidan (som før i tiden lærte opp de fleste nordmenn i kristen tro gjennom sin «kristendomsbok») skriver dette om udøpte: Blir de små barn fordømt som dør tidlig og ikke blir døpt? Ingenlunde, for de forakter ikke, men mister et nådemiddel, som Gud vel har bundet oss til, men ikke seg selv, da han også uten dåp kan gjøre salig.
Udøpte barn kan ikke nødvendigvis sammenlignes med mennesker som ikke har hørt evangeliet. Uansett tror jeg det i begge tilfeller er riktigst å overlate disse menneskene i hendene til ham som aller mest omsorg for dem, og som dømmer fullkomment rettferdig.

Jeg tror rett og slett at vi bør fordele bekymringen litt: La Gud ta seg av spørsmålet om hva som skjer på dommens dag, så gjør vi det som er vår plikt: Å fortelle om Jesus til så mange som mulig, slik at flest mulig kan bli frelst.
Nå vil du kanskje føle at jeg ikke har svart klart nok. Jeg synes det er viktig å være klar når Bibelen er klar. Som kristne forholder vi oss til det vi har fått vite gjennom Bibelen, nemlig at mennesker må få høre evangeliet, slik at de kan bli frelst. Alle «hvis» og «men» og «hvorfor», overlater vi til han som vet, og som dømmer rettferdig.

Ill.foto: Oberazzi on flickr.com