Juleandakt: Leve barnet

Jeg er bortskjemt med barnerike julefeiringer. Først som nummer fem i en søskenflokk på seks. Siden som far til fem. Barna setter sitt tydelige preg på julefeiringen, både i hjemmet og i Guds hus. De fleste av oss har våre lyseste barndomsminner knyttet til julen. Enda kan jeg huske spenningen som føltes som en sitring i hele kroppen når tiden for pakkeutdelingen var inne. Julen er barnets høytid.

Stive kropper krabber

Vi voksne møter barnet i oss selv når vi møter små barn. Tindrende barneøyne er som små speil som kan gi oss et glimt av vår egen barndom. Det er nesten komisk å se hvordan vi voksne kan fordreie stemmen og forandre kroppsspråket når vi er sammen med små barn. Når ellers så stive kropper krabber på alle fire og ruller på gulvet i lek med små barn, kan det virke som om det bare er skallet som er blitt noen år eldre og noen kilo tyngre.

Barn ser bort fra ytre stas og overfladisk fjas

Vi har lett for å være utrygge og usikre når vi er på besøk i fremmede miljøer. Jeg mangler blant annet trening til å omgås mennesker fra høyere sosiale lag i staselige selskaper. Jeg kan ikke koden. Hvordan  skal jeg oppføre meg og hva jeg skal ha på meg? Jeg har fått et godt tips. Se om det er et barn i nærheten. Det kan komme oss  til unnsetning. De er åpne og direkte, ærlige og sanne. Barn ser bort fra ytre stas og overfladisk fjas. De kan være avslørende, men det virker bare avslappende. Av barn og fulle folk får vi høre sannheten. Og det er sannheten som frigjør!

Frykt holder mennesker borte fra Guds hus

Mange mennesker mangler religiøs trening. De er redde for å gå i kirken, og føler seg dumme når de ikke vet hva de skal gjøre i gudstjenesten. Selv om døren er høy og porten er vid, er det mange som ikke våger seg over terskelen til Guds hus. Frykten holder mange lengtende mennesker borte.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.

Gjeterne i Betlehem var datidens kirkefremmede. De var ikke uten åndelige behov,  men de hadde ingen religiøse rettigheter. De var totalt utenfor det som foregikk i templet i Jerusalem. Den første julenatt kom Gud nær til de som var langt borte. Den siste rest av frykt ble fjernet da engelen sa til gjeterne: ”Dere skal finne et barn…” Så ufarlig! ”…som er svøpt og ligger i en krybbe!” (Luk 2, 12). Så velkjent! Den store Gud er blitt et lite barn. Gjeternes Frelser lå i en krybbe. Jeg vet ikke om gjeterne krabbet i høyet og rullet på bakken, men jeg er helt sikker på at de bøyde sine knær. De gledet seg som småbarn på julaften.

Trengs ikke kristelig trening og religiøs erfaring

Julen er barnets høytid. Julen er folkets høytid. Det kreves ingen forkunnskaper. Ingen kristelig trening. Ingen religiøs erfaring. Fordi Gud har blitt som oss, kan vi komme som vi er! Jeg vet ikke hvor barnevennlige de var i det jødiske tempel, men det var alltid mange barn rundt Jesus. Det var noe ved ham som gjorde at barna ville være hos ham. Jesus er glad i barn, derfor er barn glad i Jesus.

Vi behøver ikke å være redde for å møte Gud i Jesus Kristus. Hva vi skal si og hvordan vi skal oppføre oss. Barn bryr seg ikke om slikt. ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt!”