Jantelov og kristen ydmykhet
Prøv å øve deg i to ting denne høsten: Å forstå hvor høyt du er elsket, og bruke dette til å tjene andre.
Det kan være vanskelig å forklare for utlendinger hva begrepet «jantelov» egentlig betyr.
Uttrykket stammer fra en roman av den dansk(/norske) forfatteren Axel Sandemose, og den første setningen «Du skal ikke tro du er noe.» setter standarden for et syn på mennesket som i hvert fall dansker har vært opptatt av å ta avstand fra, men som allikevel ligger og lurer under overflaten.
Nåde til å ønske det
For noen år siden var jeg på en konferanse for internasjonalt, kristent studentarbeid, og en kveld var det en felles bønn om ydmykhet. Noen av linjene i bønnen var:
At andre må bli elsket mer enn meg,
At andre må bli aktet mer enn meg,
At andres verdi, i denne verdens betydning,
må stige og min må falle,
At andre velges, og jeg blir satt til side,
At andre må bli rost, og jeg gå ubemerket hen,
At andre, i alle ting må foretrekkes fremfor meg,
At andre må bli helligere enn jeg,
forutsatt at jeg kan bli så hellig som jeg burde
Og hver av disse bønnene sluttet med «refrenget»: Jesus, gi meg nåde til å ønske det.
Jeg synes det var utrolig vanskelig å be, for i mine ører hørtes dette ut som jantelov – at andre skulle settes foran meg, at min verdi skulle være så liten, at andre skulle ha den rosen som tilhørte meg.
Sett de andre høyere enn dere selv
Men så oppdaget jeg noe: Der janteloven handler om hvordan mennesker innbyrdes behandler hverandre og gir hverandre verdi, så står denne bønn på et radikalt annerledes fundament, nemlig det man kan lese om i Bibelen.
Bibelen forteller nemlig allerede på den første siden at vi er skapt i Guds bilde. Vi er Gud lik. Vi har så høy verdi for Gud at han sendte sin sønn ned til jorden for at han kan være sammen med oss i en evighet.
Jeg skal ikke, som janteloven sier, tro at jeg ikke er noe. Jeg skal tro at jeg har kjempehøy verdi. At jeg er skapt i Guds bilde og at han elsker meg. Og når jeg forstår små glimt at den kjærligheten og verdien, da begynner noe nytt. Da kan jeg nemlig forstå den kristne ydmykheten som Paulus snakker om, og som skiller seg radikalt fra janteloven:
«Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.» (Fil 2,3-4)
Paulus skrev slik til mennesker som var elsket av Gud, og med den kjærligheten kunne de tjene hverandre, da de alle hadde samme verdi for Gud.
Prøv å øve deg i to ting denne høsten: Å forstå hvor høyt du er elsket, og bruke dette til å tjene andre.
