Innenfor eller utenfor

Har du noen gang lurt på hva som skal til for at du ikke lenger kan være en kristen? Eller hvor mange ganger man kan synde før man har falt utenfor? Hvor lite kan jeg tro før jeg ikke lenger tror? Hvor sikker må jeg være for å kunne være trygg på at jeg er «innafor»?

Jeg hadde en periode en tanke om at jeg hver dag måtte forsikre meg om at jeg var frelst. Dette førte til at jeg hver morgen startet dagen med å fortelle Jesus at jeg ville tro på han, og at jeg ville følge han. Jeg bekjente synder, og ba om styrke og visdom til å følge ham også denne dagen.

Fred med Gud

Dette var jo i seg selv vel og bra. Gud gleder seg over oss når vi opphøyer han om Herre og frelser. Men hva om jeg en morgen hadde glemt dette? Hadde jeg da likevel vært frelst? Eller er Gud avhengig av et daglig trosrituale?

Å være kristen er ikke en evig kamp mot frykten for å ikke lenger være frelst. Bare les det stom står i Romerbrevet 5,1-2:

Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Når vi tror på Jesus, har vi fred med Gud. Vår relasjon til Gud skal være basert på fred, ikke frykt. Han inviterer oss inn i et fellesskap, og ønsker å holde oss der. Videre i verset kan vi lese at vi står i nåden. Med andre ord: Det er ikke noe vi vingler ut eller inn av i løpet av en dag. Selv om vi hver dag begår feil, står vi i nåden, og denne omslutter oss.

Gud ønsker deg ikke ut av nåden

For å ta det motsatte: De som ikke står i nåden, er de som ikke ser på sine dårlige gjerninger som synd, selv om Guds ord sier det. De har ikke noe ønske om å søke tilgivelse, og ser derfor ikke på nåden som nødvendig. Med andre ord: De tror de klarer seg selv, og mener de ikke trenger Jesus. Og uten troen på Jesus, står vi ikke i nåden, og vi har ikke fred med Gud.

Men så lenge du ønsker og ser at du trenger Guds nåde i stort og smått, er den fullt tilgjengelig for deg. Da kan du frimodig kalle deg en kristen. Og selv om du en dag glemmer å be, skal du vite at du likevel er omsluttet av nåden.

Gud ønsker deg ikke ut av nåden. Han ønsker mest av alt at du skal bli værende der. Og det som gjør at du kan være der, er ikke antall gode gjerninger, med det Jesus har gjort. Han kan du, og må du, stole på! Da er du frelst.