Hvis dere kanskje ber

I Joh 14:14 gir Jesus oss et flott løfte om dette: ”Om dere kanskje, muligens skulle finne på be bittelittegrann, så skal jeg garantert, helt bombesikkert, gjøre det!” (fritt sitert)
Dette løftet om bønn gir Jesus til disiplene i sin siste tale til dem. Den kan vi lese i Joh 13-16. Det er kvelden, Skjærtorsdag, og Jesus og disiplene er samlet. Disiplene er redde og usikre. De forstår at noe er i ferd med å skje, men de vet ikke helt hva det er. Da griper Jesus ordet og holder en lang tale til dem. Det kan neste virke som at de er på vei ut i Getsemane mens Jesus holder denne talen. Han sier litt, de går videre, stopper og Jesus sier litt til.
Jesus gjentar dette løftet flere ganger i talen (Joh 14:13-14; 15:16 og 16:23). Og løftene er skrevet på en måte som ikke etterlater noen som helst tvil om hvem som er den sterke parten: Om dere ber om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det. (Joh 14:14).

Det gjør løftet fra Jesus enda sterkere!

Dette verset inneholder to verb – nemlig ”ber” og ”gjøre”. På gresk har de en mye mer omfattende måte å bøye verb på enn vi har på norsk. I tillegg til vanlig fortellende form og bydeform (imperativ), har gresk også en ”kanskje-form” (konjunktiv). Når de skal uttrykke noe som er usikkert, noe som bare kanskje skal skje, har verbet altså en helt egen form.
I Joh 14:14 står verbet ”ber” i denne formen, mens verbet ”gjøre” står i vanlig fortellende form. Når disse to formene stilles sammen slik som det gjøres i dette verset, skaper det en effekt som det er umulig å få skikkelig fram på norsk. Og det er veldig synd, fordi det gjør løftet fra Jesus enda sterkere!
”Om dere kanskje, muligens skulle finne på å be bittelittegrann, så skal jeg garantert, helt bombesikkert, gjøre det!” Legg merke til den store forskjellen som skapes. Vår bønn står i ”kanskje-form”, mens Jesu svar står vanlig fortellende form.

Jesus stiller altså ikke noen voldsomme krav om teknikker og metoder for å få bønnesvar»

Jesus stiller altså ikke noen voldsomme krav om teknikker og metoder for å få bønnesvar. Jeg jobbet en gang sammen med en seriøs muslim fra Somalia. Hver kveld, før vi skulle stenge butikken, forsvant han inn på bakrommet. Der vasket han nøye hender, føtter og ansikt før han snudde seg i retning Mekka og bad til Allah. Ved å gjøre alle disse tingene kunne han kanskje ha håp om å bli bønnhørt.
Mens han stod der, gikk jeg rundt inne i butikken og slukket lys, dekket til frysedisken også videre, samtidig som jeg kunne gå og be til Gud. Jeg trengte ikke gjøre noe spesielt for å bli hørt. Jeg kjente nemlig løftet fra Jesus: ”Om dere kanskje, muligens skulle finne på å be bittelittegrann, så skal jeg garantert, helt bombesikkert, gjøre det!”

Ill.foto: kalandraka på flickr.com

Lost in translation er en ny onsdagsserie her på iTro. Dette er del fem av seks, skrevet av Knut Kåre Kirkholm.

Bibelen er opprinnelig skrevet på to språk; Det gamle testamentet på hebraisk, og Det nye testamentet på gresk. Å lese bibeltekster på de opprinnelige språkene gir oss ofte et større utbytte enn på norsk, som er et «fattig språk» sammenlignet med hebraisk og gresk.
Derfor dukker denne serien opp på iTro nå, med Det nye testamentets greske tekster som utgangspunkt.

Bli med på jakt etter skjulte skatter i det greske språket!