Homeboy hug

Jeg har vært på noen førstehjelpskurs opp gjennom årene. En gjenganger på mange av disse kursene har vært en teknikk som man kaller ”homeboy hug”.

Den går ut på at man legger armene godt rundt ryggen på pasienten. Akkurat som en skikkelig klem. Man gjør det på innsiden av genseren for å få kontakt mellom sin egen hud og pasientens hud. Hvis man ikke gjør det, er det vanskelig å kjenne eventuelle skader.

Selv om det kan være litt flaut og ubehagelig å få den som skal drive førstehjelp så tett innpå seg, er det nødvendig. Denne tette, litt intime undersøkelsen er en veldig god metode for å undersøke en person for skader. Og når det står om livet må blygheten vike.

Vi må tørre å slippe Jesus helt inn på oss for at han skal få muligheten til å hjelpe oss

Jeg tenker at  dette kan være et bilde på vårt forhold til Jesus. Vi må tørre å slippe ham helt inn på oss for at han skal få muligheten til å hjelpe oss. Selv om det kan virke litt flaut å slippe Jesus helt inn på livet sitt, er det dét som skal til. Vi må stole på at han kan hjelpe oss med alt. Vi må slippe ham helt inn på huden.

Samtidig tenker jeg at det også kan være et bilde på forholdene oss kristne i mellom. Vi må tørre å være hud mot hud med hverandre. Sjelelig sett. Ikke nødvendigvis med alle vi møter på hvert et gatehjørne. Men jeg tror det er viktig å finne noen andre kristne man kan dele troa si med.

Også vi er skyldige å sette livet til for brødrene

Noen man kan  ta av seg maska foran og dele alle sidene av tro og tvil med.

Så dagens oppfordring må være å la Jesus gi oss en skikkelig homeboy hug – hud mot hud – og at vi skal vise vennene våre den samme omsorgen.

Det kan være flaut og kleint i starten, men det kan være nødvendig for å redde liv.  
 

På dette kjenner vi kjærligheten at han satte sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene.  (1 Joh 3,16)