Gud velsigner

Kjenner du deg igjen i dette? Det gjør jeg. Det vil si jeg kjenner meg igjen i det siste skeptiske spørsmålet med den negative undertonen som starter med et «men».

Jeg tenker fort om meg selv at dette er kun det jeg har eller dette er kun det jeg kan. Dette er ikke godt nok eller hvordan i all verden skal dette kunne brukes. I stedet for å ha fokus på hva jeg har eller hva jeg kan, begrenser jeg både meg selv og Gud.

Jeg tror historien  om når Jesus metter fem tusen slik vi blant annet finner den i Joh 8 er en av yndlingshistoriene mine i Bibelen. Historien sier meg så mye. Jeg ser for meg den lille gutten som så frimodig kommer fram mot Jesus og disiplene, vil bidra med det han har og gir det til Jesus slik at Jesus kan bruke det. Vi leser videre at Jesus velsigner det, maten deles ut og det blir rikelig igjen. Det hele virker så enkelt slik det blir framstilt og på en måte så er det også. Den lille gutten gir Jesus det han har og Jesus bruker det.

Gud kan bruke det i sin store plan

Dette er virkelig  et forbilde og et mål og ønske for mitt liv. Det er mye i mitt liv jeg ikke mestrer eller tror ikke er godt nok eller tror ikke kan brukes. Men selv om jeg tror det er mangelfullt, og utilstrekkelig kan Gud bruke det i sin store plan. Det som jeg tenker er smått kan Gud gjøre stort! Det handler om at jeg kan komme til Gud som jeg er og med alt det som livet mitt rommer av både synd, sår, tårer og annet som føles ufullkomment.

Det er Gud som skaper vekst. På samme måte som den lille gutten gav det han hadde og bidro i møte med 5000 umettede er ønsket mitt å gi det som utgjør alt, også i møte med det som virker for stort.

Sammen med mesteren er dette mulig Dette minner meg også om at jeg ikke skal mestre, men at det er mesteren som velsigner og som skaper vekst.