Jeg tror ikke jeg er den eneste som synes at tanken på å være Guds barn kan være litt rar, vanskelig og fin på samme tid.

Men hva vil det egentlig si at vi kan få være Guds barn?

1. Forskjellen på rettferdiggjørelse og helliggjørelse

Jeg tror at det å vite forskjellen på rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen er en viktig del av å forstå at vi er Guds barn.

Rettferdiggjørelsen handler om at vi er rettferdiggjort ved Jesu død på korset.

Vi har muligheten til å bli frelst, fordi han har gjort det ferdig for oss. Det første steget i troen på Jesus er at du blir rettferdiggjort, og frelsen er uavhengig av dine gjerninger.

Han elsker oss ikke på grunn av våre gjerninger, men for den vi er.

Helliggjørelsen handler om den livslange prosessen som kristen om å bli mer lik Jesus. Ikke for å oppnå frelse, men fordi han er kjærlig. Å ta del i helliggjørelsen er godt for oss.

2. Gud elsket oss før all vår prestasjon og synd

Dette henger sammen med rettferdiggjørelsen.

På samme måte som at våre gjerninger er helt irrelevante for vår frelse, er de også irrelevante for Guds kjærlighet til oss.

Han elsker oss ikke på grunn av våre gjerninger, men for den vi er.

Og denne kjærligheten er konstant, for han er den samme i går, i dag, og fram til evig tid. Han elsket oss før vi hadde prestert eller syndet noe som helst. Det kan vi finne hvile i!

3. Guds farshjerte

I liknelsen om den bortkomne sønn (Luk 15,11-32), viser Gud oss mye av hans karakter.

Vi kan vise kjærlighet til andre, fordi han viste den til oss først.

Her tar sønnen med seg arven sin og forlater hjemmet. Han lever et vilt liv, og sløser bort alle pengene. I anger vender sønnen tilbake i håp om jobb som tjener hos faren.

Når sønnen vender hjem, blir han møtt av en far som kaster seg om halsen på ham og kysser ham.

Når sønnen sier, «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din» (Luk 15,21), blir han møtt av en far som i stedet setter i stand en kjempefest for ham.

Dette er hvordan Gud er mot oss.

Hvis vi vender oss vekk fra Gud, men ønsker å omvende oss, vil han alltid stå der med åpne armer for å ta oss imot.

På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse (Luk 15,7).

4. Vi er kalt til å være Guds barn, før noe annet!

Før vi begynner å vandre i Guds ferdiglagte gjerninger for oss, må vi skjønne at vi først og fremst er Guds barn. For grunnen til at vi får vandre i dem i det hele tatt, er fordi vi har vår identitet som Guds barn.

Vi kan vise kjærlighet til andre, fordi han viste den til oss først. (Joh 4,19)

5. Påkall ham som pappa

Noe som har hjulpet meg å vokse i rollen som Guds barn, er å påkalle Gud som pappa. Med dette mener jeg at i bønn, så trenger man ikke alltid å bruke store allmektige ord.

Påkall Gud som din pappa, for han er det!

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh 1,12).

Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» (Rom 8,15).