Gud er en far som elsker alle like mye

Året 2019 nærmer seg slutten. Ved utgangen av et år gjør man seg ofte opp noen tanker om hvordan de siste tolv månedene har vært.

Hadde vi bedt hver enkelt iTro-leser om å skrive en tekst om sitt år, tror jeg svarene ville vært vidt forskjellige.

Noen har hatt sitt beste år hittil og virkelig svevd på rosa skyer. Andre har vært langt nede, og kan nesten ikke vente på å få året så langt på avstand, som overhode mulig.

Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige

Når livet er mørkt, kan man ofte stille spørsmål ved hvorvidt Gud viser omsorg for oss som enkeltmenneske. Enda sårere blir det kanskje når «alle andre» virker til å ha det så mye bedre. Hvorfor er det jeg som rammes, kan man enkelt tenke.

Da synes jeg alltid at det er trøst å finne i disse ordene:

«Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» (‭‭Matteus‬ ‭5,44-45)‬ ‭

Gud er en far som elsker alle like mye

Bibelen sier at det vonde kom inn i verden med syndefallet. Det ble konsekvensene av at menneskene vendte seg bort fra Gud.

Uavhengig av om man tror på dette eller ei, er det likevel slik at alle mennesker, i større eller mindre grad kommer til å oppleve vonde ting.

Men betyr det at noen er utvalgt til å lide, mer enn andre? Jeg tror ikke det.

Det siste verset forteller meg at Gud ikke har noen favoritter. Han er en far som elsker alle like mye, og hvordan skulle en slik far velge hvilke av sine barn som skulle rammes mest av ulykke?

Til slutt vil jeg ønske dere alle et riktig godt og velsignet nyttår.