God på unnskyldninger?
Jeg er en av mange som har brukt mye tid på å unnskylde meg, og være opptatt av alt jeg ikke kan, i stedet for å være opptatt av det jeg kan.
Det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker: skulle ønske at, eller tenk hvis jeg kunne, bare hvis ting hadde vært litt annerledes såå… Jeg blir liksom aldri fornøyd!
Det finnes mange karakterer i Bibelen som var gode på å unnskylde seg både ovenfor mennesker og ovenfor Gud når de ble kalt til tjeneste eller til å utføre et oppdrag. Unskyldningene var mange, og til dels gode. Tenk på Moses som stamma og som var generelt dårlig til å prate for seg. Han blir den som Gud peker ut til å lede Israels folket ut av Egypt og den som skal ”overtale” Farao til å la de gå fri fra fangenskapet.
Tenk på lille David som ble konge. Han gikk i kamp med en kjempe med bare en liten stein og en slynge. Og hva skjer, jo han vinner fordi Gud er med han! Eller hva med Daniel som kom som fange til Babylonia men som Gud brukte og leda til tross for det så ganske mørkt ut.
Det som er viktig for Gud er om vi ønsker å følge han eller ikke
Jeg kjenner at mine unnskyldninger ikke er så gode lenger. Sammenligner jeg megmed trosheltene i Bibelen, og utgangspunktet deres, gjør detat jeg får troa på at Gud kan bruke meg til tross for alt jeg ikke kan og ikke får til.
Gud er ikke interessert i det du ikke har, eller ikke får til. Det som er viktig for Gud er om vi ønsker å følge han eller ikke! Gud er ikke avhengig av meg og deg, men det store er at han vil bruke oss selv om. Rett og slett fordi han vil ha oss!
Vi har fåtti oppdrag å bringe Guds ord videre
I 1. Peter 5,10 står det noe veldig fint: Men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, HAN SKAL utruste dere, gi dere kraft og styrke og grunnfeste dere.
Bønn
Kjære Gud!
Takk for at du vil bruke oss og at det er du som skal gjøre det!Utrust oss, styrk oss og gi oss kraft til å være dine vitner og gå med frimodighet med ditt ord!I Jesu navn!
Amen
Vi er blitt kalt, og vi har fåtti oppdrag å bringe Guds ord videre. Ofte blir jeg motløs og føler meg ekstremt liten i møte med utfordringer og dette oppdraget, men da er det så godt å lese at det er ikke JEG, men HAN som skal utruste oss, gi oss den kraften vi trenger og styrken i møte med utfordringer og det vi ikke kan. Det gjør noe med perspektivet vårt.
