Johannes’ åpenbaring er en rar bok.

I den finner vi alt fra gresshopper med menneskeansikt og jernbryst (Åp 9,7-9), til fugler som spiser seg mette på menneskekjøtt i Guds store festmåltid (Åp 19,17-18).

En lite forståelig bok

Da jeg leste Johannes’ åpenbaring, forsto jeg fint lite. Ikke bare slet jeg med å forstå hva som skjedde, men enda mer hvorfor det skjedde.

Når jeg prøver å tenke tilbake på det jeg har lest, ser jeg først og fremst en grøt av fæle, forvirrende, mystiske, og skremmende ting, krydret med litt hellighet og godhet.

Men så kommer det siste verset.

Det siste verset i boken, ja, i hele Bibelen, ordene som setter sløyfe på Skriften, lyder slik:

Herren Jesu nåde være med alle! (Åp 22,21).

Jesu nåde!

Gjenoppdage nåden

Hvis du har brukt litt tid i kristne miljøer, har du garantert hørt noen snakke om Jesu nåde. Det har i hvert fall jeg.

Kanskje til og med så mye at det har begynt å miste sin mening.

Jesu nåde.

Det klinger bra, men har liksom ikke noe umiddelbart dypere budskap.

Hva om vi prøver å gjenoppdage begrepet? Gjenoppdage nåden, det Gud har gjort for oss?

Grunne på Guds nåde

Men hvordan i alle dager kan vi gjenoppdage nåden? Jeg er ikke helt sikker.

Når vi skal grunne på det Gud har gjort for oss, tror jeg et fint sted å begynne er oss selv.

Jeg har hørt om en fyr. Han het Edin Løvås, og var opptatt av noe han kalte «Jesusmeditasjon», eller noe sånt. Visstnok en bra mann. Hva om vi tar litt inspirasjon fra ham?

«Jesusmeditasjon» er kanskje et litt fjernt ord, så vi kan kalle det grunning; vi kan grunne på Guds nåde.

Kontrasten mellom Gud og meg

Når vi skal grunne på det Gud har gjort for oss, tror jeg et fint sted å begynne er oss selv.

Hvis vi skal ha noe sjanse for å forstå noe som helst av nåden, må vi innse hvor langt ned vi faktisk har falt. Hvor syndige vi faktisk er.

Deretter kan vi vende blikket mot Gud.

Han som har skapt alt, som har makt til å gjøre hva enn Han vil, Han som er til evig tid, kilden til alt godt. (Igjen ord som (for min del) har «mistet sin betydning»).

Grunn på Guds karakter og vesen.

Til sist kan vi tenke på det vi har funnet ut av om Gud, i forhold til det vi har funnet ut om oss selv. Kontrasten. Begynner Guds nåde å få substans?

Eksponert for nåde

Etter å ha gjort noe så teoretisk som å sitte og grunne, må vi gjøre noe praktisk.

Vi må bli eksponert for nåde.

Hva vil det si å bli eksponert for nåde? Jeg tror det betyr å bli utsatt for omgivelser hvor nåde er til stede.

Det kule her, er at våre egne handlinger er en del av omgivelsene våre. Ved å være nådig, blir man altså selv eksponert for nåde.

Vil du lære mer om Guds nåde? Vær nådig!

Tilgi den personen, gi bort uten å forvente noe igjen, ta ut av oppvaskmaskinen, og slå av en prat med den som står alene!