Filemons og Judas’ brev

Brevet til Filemon 
I Det nye testamentet er brevet til Filemon plassert sist av alle brevene Paulus skrev, og det er også det korteste av alle brevene hans.

Bakgrunnen for brevet er at en slave, Onesimus, har rømt fra herren sin. Dette var veldig risikabelt, ble han tatt hadde eieren hans rett til å gjøre hva han ville med han, til og med torturere eller drepe ham.

Mens Onesimus var på rømmen, møtte han Paulus, og ble en kristen. Og nå har Paulus og Onesimus blitt enige om at Onesimus må gjøre rett mot herren sin, og vende tilbake til ham.

Han er nå langt mer enn bare en slave, han er en kristen bror!

Og denne eieren som Onesimus nå skal vende tilbake til er også en kristen, en som Paulus kjenner. Og det er til denne eieren, Filemon, dette brevet er skrevet.

Paulus ber Filemon å ta imot Onesimus på en god måte. Han er nå langt mer enn bare en slave, han er en kristen bror! Og dette må få konsekvenser for hvordan han skal bli behandlet.

Selv om det er et kort brev gir dette brevet et levende bilde av hva troen på Jesus betydde i hverdagen på denne tida, og også hva den betyr i dag. Kristendommen omskapte på mange måter også det sosiale samfunnet, og ga både slaver, kvinner og barn en helt ny posisjon. Menneskene fikk nemlig et nytt syn på hverandre.

Og kanskje må også vi i dag spørre oss: Preger dette oss i vårt syn på andre mennesker?

Synes du dette med slaver i Bibelen er vanskelig å forstå, kan du lese litt mer om dether.

Judas´ brev 
Judas som har skrevet dette brevet er IKKE han vi fort tenker på når vi hører navnet, den Judas som forrådte Jesus. Mange har lurt på om den Judas som har skrevet dette brevet kanskje er en av brødrene til Jesus.

Judas forklarer at han egentlig ville skrive noe om frelsen (v 3), men fant det nødvendig å ta opp et spesielt tema. Det var nemlig noen vranglærere som prøvde å gjøre evangeliet om Jesus til noe annet enn det det er.

Dette skjedde på flere måter. Blant annet snakket vranglærerne om Guds nåde sånn at det ble et forsvar for at man kunne leve akkurat som man ville (v 4). Dette problemet har jo alltid vært der, at noen har tenkt at siden Gud tilgir, så kan vi leve som vi vil. Men dette er en død tro, at vi mottar trøst fra Guds nåde, men vil ikke omvende oss fra syndene.

Kanskje er det du som trenger å høre det Judas her mener er så viktig for kristne å høre?

Dessuten fornektet disse vranglærerne Jesus. Kanskje prøvde de som så mange har gjort etter dem å tilpasse Jesu budskap så det passer bedre med tankene som preget tida ellers?

Judas gir i alle fall en kraftig advarsel mot dette, og forklarer at selv ikke alle som blefrelst ut av Egypt, gikk det likeveldårlig for dem som senere ikke trodde.

Judas advarer mot at de kristne skal gå i den samme fella, og oppfordrer dem som vil være kristne til heller å leve etter det Jesu apostler har lært dem, og be i Den Hellige Ånd, holde seg i Guds kjærlighet og vente på Jesu gjenkomst (v 20-21).

Det Judas skriver til de kristne på denne tida kunne like gjerne vært skrevet til oss i dag. Kanskje er det du som trenger å høre det Judas her mener er så viktig for kristne å høre?

Foto: Fotolia.com