En hær som er for liten

Vi har hørt det før, mange ganger. At vi ikke skal bekymre oss, men stole på Gud.

Vi skal liksom klare alt selv, men strekker ikke til. Vi glemmer så lett at Gud skal hjelpe oss gjennom livet. Det er Han som er sterk. Josjafat sin historie skal minne oss på akkurat dette.

Josjafat hadde hørt rykter om at det skulle komme en hær og ta deler av landet deres. Han innså at hans eget folk var for lite til å stå imot denne krigen som snart kom til å bryte ut. Josafat ble redd. Han og folket hans søkte Gud. De tilba Gud, bekrefter Hans løfter og ba om hjelp midt i nøden. Det må ha vært litt av et bønnemøte! Etter at de hadde bedt og lagt fram sine bekymringer svarer Gud:

«Frykt ikke! Denne store hæren skal dere ikke være redde for. For denne krigen er ikke deres, men Guds». (2 Krøn 20,15b)

Dere skal bare stille dere opp

Jeg tror at Gud ønsker å si det samme til oss i dag og inn i våre liv. Hvilken krig er det som foregår i ditt og mitt liv? Hvilken hær er det som bryter oss ned og gjør det vanskelig for oss? Kanskje handler det om dårlig selvbilde, eller at det er vanskelig å tro på Jesus.

Gud vil være med gjennom tvilen og hjelpe oss å tro. Det kan handle om smerter, enten fysiske eller psykiske. Gud kan helbrede, og det kan vi be Han må gjøre. Hvis det ikke skjer, har Han uansett lovet å være med i smerten. Kanskje har vi en konkret synd som vi gjør og som ikke er bra for oss og de rundt oss. Gud vil hjelpe oss til å synde mindre.

Videre i 2. Krønikebok 20 står det at dette folket skal gjøre seg klar til å møte motstanderne sine. I vers 17 sier Gud:

«Dere skal bare stille dere opp og stå og se den frelse Herren vil gi dere (…). Frykt ikke og være ikke redde! Herren skal være med dere!»

Tenk å vite at du er for svak, din egen hær er for liten og de andre er store og sterke. Og så får du bare beskjed om å stille opp og se at Herren frelser og hjelper. Det vet jeg ikke om jeg hadde våget. Dette folket viser at de stoler på Gud. De har søkt Ham og fått svar av Han.

Hvile i Guds armer

Klarer vi å overlate krigen i våre liv til Gud? Klarer vi gi det til Han og la Han kjempe? Stoler vi på at Gud har kontroll?

Gud har lovet oss å være med oss alle dager. Vi må bare stille opp, søke ham gjennom bønn og Bibel og spørre Ham om hjelp. Vi må la Gud være skjoldet i våre liv. Vi må tillate Gud å ta det som er vondt og vanskelig. Vi må våge å gi det til Ham. Kanskje må Gud vise oss hva vi må gjøre og hjelpe oss å gjennomføre det, men først er vår jobb å søke Han, og stille oss opp sånn som Josjafat og hans hær.

Noen av oss trenger kanskje hvile og klarer ikke engang å prøve å kjempe denne krigen. Å hvile i Guds armer er den beste plassen å være. Våg å være der.

«Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2 Mos 14, 14)