Du blir hva du spiser

Noen år tilbake kjørte den svenske knekkebrødprodusenten Wasa en reklamekampanje med slagordet ”du blir hva du spiser”. Tanken har blitt hengende ved meg. Ikke det at den som spiser knekkebrød, blir et knekkebrød, men at det en bruker tid på, det en fyller seg med, former en.

Nå har sikkert du som ung kristen hørt lignende fraser 100 ganger, uten at det har blitt lettere å sette av tid til Bibel og bønn av den grunn…

Vi forstår at den lykkelige er den som har sin glede i Guds ord

I Bibelen leser  vi i Salme 1:
Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. (v 1-2)

Vi forstår at den lykkelige (salige) er den som har sin glede i Guds ord, som tenker og mediterer over hans lov dag og natt. Neste vers (v 3) forteller at den som gjør dette er lik et tre, plantet ved rennende bekker – det gir sin frukt i sin tid, og visner ikke.

Det er ikke helt ulikt Jesus sine ord, der han sier at når vi blir i ham og han i oss, da vil vi bære mye frukt. (Joh 15:5).

Se igjen på versene fra Salme 1 ovenfor. Den lykkelige gjør noe mer enn å ha sin lyst i Herrens lov! (Eller kanskje skulle vi sagt ikke gjør…) Den lykkelige vandrer ikke, står ikke, sitter ikke sammen med de som står Gud i mot.

Ser du den gradvise forandringen? Hva gjør den salige som på sin vandring kommer utfor krefter som står Gud i mot? Hva gjør han? Stopper han opp og lytter, står han sammen med dem? Blir han så fortrolig i deres selskap at han slår seg ned der, sitter sammen med dem?

Smak og se at Herren er god

Kanskje handler versene  om at en blir hva en spiser? Hva eller hvem en lar prege seg? Hva bruker vi tid på? Hva klikker vi på? Hva ser vi på?

”People never crumble in a day”, synger Casting Crowns. En disippel mister ikke plutselig gleden i Herren. Det skjer en gradvis forandring. Det er ikke likegyldig hva vi fyller oss med.

”Smak og se at Herren er god.” (Sal 34:9a). Kanskje vil noen av oss til og med oppleve at det som er LIV for oss, smaker vondt til å begynne med, fordi sansene våre er blitt så vant til smak av død…