Den sanne skaperen er allmektig, urokkelig – og personlig nær

Jesaja var en profet som skrev til israelsfolket da de var i eksil i Babylon.

Under eksilet ble israelittene satt under press fordi de var omringet av folk som trodde på helt andre guder enn dem.

Midt i alt kaos og press sier Gud til dem: «Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette?» (Jes 40,26).

Når alt rundt er usikkert og vanskelig, minner Gud dem på at Han er Skaperen, den som holder alt på plass.

Den enorme Skaperen er personlig

Jesaja beskriver Gud som den som «måler opp vannet i sin hule hånd og måler himmelen med utspente fingre». (Jes 40,12)

Noen babylonske guder var himmelskapninger, altså figurer på himmelen.

Jesaja stiller Gud opp mot disse babylonske gudene for å få frem hvor stor og mektig Gud er: Han kan romme havene i hånden sin og kan måle hele himmelen med sine utspente fingre. De babylonske gudene blir jo knøttsmå i forhold!

Bibelen viser oss at Gud skaper ved sitt ord.

«Gud sa – og det ble.» (1 Mosebok)

Han trengte ikke hjelp, ikke materialer, ikke energi. Han talte, og alt ble til.

Han er Skaper – ikke skapt.

Denne enorme Skaperen er personlig. Da Gud møtte Moses i den brennende busken, åpenbarte Han sitt navn: «Jeg er den jeg er» (Javhe).

Universets skaper ønsker fellesskap med mennesket – han gir oss sitt personlige navn!

Til sammenligning med Koranen (Sure 20,10-16), er dette konseptet – at Allah gir sitt personlige navn til mennesket – fullstendig tatt ut.

Større enn avgudene

I Babylon ble noen avguder laget av gull og tre. Noen rike pyntet dem med sølvkjeder, mens de fattige brukte det de fant.

Disse avgudene står der stille og dør sakte bort. Hva hjelper det å be til en gud som er laget av mennesker – enten den er av tre eller dekket av gull?

Vår Gud kan ikke sammenlignes med slike avguder. Han er større, sterkere og står fast uansett rik eller fattig.

Gud var ikke avhengig av israelittene – men de var helt avhengige av Ham.

Lover styrke til de slitne

«Men de som venter på Herren får ny kraft. De løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne.» (Jes 40,31)

Gud lover styrke til de som er slitne og tomme.

Å “vente på Herren” er ikke noe passivt, men noe aktivt som å stole på at Han handler i tide.

Den samme Gud som skapte universet, løfter deg opp når du ikke orker mer.

Allmektig, urokkelig og nær

Jesaja 40 minner oss om at Gud er allmektig, urokkelig og nær.

Han skapte alt ved sitt ord, men Han glemmer ikke den ene som føler seg liten.

Når livet rister, kan du løfte blikket – mot Han som skapte alt, og som fortsatt holder deg oppe.

Gud er ikke bare Skaperen av universet, men også Skaperen av deg!