Da Jesus tok på den spedalske mannen

Møtet med Jesus ble spesielt for den spedalske mannen. På mange måter.

Han var vant til avvisninger. Han var vant til folk som pekte på ham. Han var vant til at de ropte «Spedalsk! Spedalsk!» når han kom gående, og at folk begynte å løpe i motsatt retning hvis han nærmet seg.

Så hva var  det med Jesus?

Det virket ikke som han tok hensyn til det folk rundt mente om de spedalske. Han brydde seg ikke om at man ikke skulle ha kontakt med dem, og at de til og med var regnet som «urene», slik at de ikke en gang fikk delta i gudstjenesten.

Jesus tok på ham!

Den spedalske mannen hadde ikke fått et håndtrykk, en klem, eller en gang en klapp på skuldra etter at han hadde begynt å bli syk. Ingen hadde behandlet ham som et menneske på flere år. Han var som en skabbete hund i alles øyne. En man helst skulle vært foruten.

Noen hadde lest i Det gamle testamentet om mennesker som ble spedalske som straff for synder. «Kanskje er sykdommen en straff for noe denne mannen hadde gjort?» var det noen som tenkte.

Så kom Jesus.

Og snudde alt på hodet.

For Jesus pekte ikke på ham med skrekk. Jesus snudde seg ikke i avsky. Han ropte ikke «Spedalsk!» og løp sin vei.

Jesus tok på ham.

Jesus så ikke en sykdom. Han så en person.

Han behandlet ham  som et menneske. En som var verdt noe, selv om samfunnet bokstavelig talt ropte det stikk motsatte.

Visste ikke Jesus om smittefaren? At dette også kunne gjøre ham selv uren? Visste ikke Jesus hva folk tenkte om å ha kontakt med spedalske?

Jesus brydde seg ikke om hva andre tenkte. For ham var det som om det bare var han selv og den spedalske mannen som var der.

Og som om det ikke var nok at Jesus gjorde det utenkelige, og rørte ved den spedalske mannen, skjedde i tillegg det umulige.

I stedet for at Jesus ble uren, var det den spedalske mannen som ble ren! Jesus besvarte den spedalske mannens bønn ”Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.” Jesus sa: «Jeg vil. Bli ren!». Og han tok på ham – og mannen ble ren!

Omsorg og kjærlighet foran komfort og rykte

Jesus så ikke en sykdom. Han så ikke en døende mann det skulle bli godt å bli kvitt. Han så en person. En som trengte hans omsorg, kanskje mer enn noen andre. Og han ga ham omsorgen han trengte, både ved å gjøre ham frisk, og ved å behandle ham som et menneske selv da han var syk.

Jesus hadde et særlig øye for outsiderne i samfunnet. De som enten ble sett ned på, eller som var i en vanskelig eller umulig situasjon. Prostituerte, lamme, besatte, enker og farløse, tollere.

Han satte omsorg og kjærlighet foran komfort og rykte.

Kanskje noe det er verdt å merke seg for hans etterfølgere.