Idet Jesus døde, velger Matteus i sitt evangelium å nevne en tilsynelatende random detalj om noe som skjedde inne i tempelet akkurat samtidig.

«Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst.» (Matt 27,51).

Dette viser seg å være en detalj med stor betydning, og med et tydelig forbilde fra Det gamle testamentet.

 

Gud bodde midt iblant dem

Etter at Israelsfolket hadde blitt reddet ut av Egypt – men før de hadde kommet frem til det landet Gud hadde lovet dem – vandret de rundt i ørkenen i 40 år.

På denne ørkenvandringen hadde Gud gitt dem instruksjoner om å lage et slags flyttbart tempel, som skulle være hans bolig. Gud ville bo midt iblant dem, og denne «telthelligdommen» var stedet for dette. (2 Mos 25,8)

 

Gud var så nær, men likevel så fjern

Samtidig var det et grunnleggende problem. Folkets synd gjorde at det samtidig måtte være et skille mellom dem og Gud, for Gud er hellig og tåler ikke synd.

Et stort forheng ble derfor laget, og hengt opp. Bak dette forhenget var det et rom som ble kalt «Det aller helligste». Her bodde Gud.

Ingen kunne gå gjennom dette forhenget, bortsett fra ypperstepresten som én gang i året gikk inn i Det aller helligste for å sone for sine egne og folkets synder.

Så selv om Gud var midt iblant dem, var dette forhenget en konstant påminnelse om synden som skilte menneskene fra Gud.

Gud var så nær, men likevel så fjern!

Et slikt forheng skilte også Det aller helligste fra de andre rommene da tempelet litt senere ble bygd.

Se også: Hvis du vil, kan du se denne BibleProject-videoen om hvorfor dette med synd er et så stort problem:

(Teksten fortsetter under filmene)

 

Revnet da Jesus døde

Dette forhenget hang nå i tempelet i Jerusalem. Og når det revnet akkurat idet Jesus døde, viser det på en dramatisk måte at Jesu offer, da han ga sitt blod, var en fullverdig soning for synd.

• Forhenget, som skilte oss fra Gud på grunn av vår synd, trengtes ikke lenger.
• Ypperstepresten trengte ikke lenger gå gjennom forhenget hvert år med et offer for å sone for folkets synd – Jesus sitt offer var fullkomment og evig.
• Veien til Gud er nå åpen for alle, ikke bare for spesielt utvalgte.

 

Revnet fra toppen og ned

En viktig detalj i det Matteus skriver, er at forhenget revnet «fra øverst til nederst». Det revnet ovenfra. Dette var Guds initiativ, det var Han som ville det slik.

Veien mellom oss og Gud, som tidligere var atskilt med et forheng, åpent Gud opp da Jesus døde og forhenget revnet.

Gud selv viste oss på den måten at han aksepterte Jesu offer, og at dette offeret skjedde for oss.

Det som så ut til å være en litt random detalj som Matteus nevner, viste seg å peke på noe fantastisk ved Jesu død.

«Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp.» (Hebr 10,19-20)

Forhenget pekte fram mot Jesus. Man trenger ikke lenger gå gjennom forhenget i tempelet for å komme til Gud. Vi kan nå, gjennom Jesus, frimodig nærme oss Gud og ha fellesskap med ham.

 

Se også: Hvis du vil, kan du se denne BibleProject-videoen om tempelet: