Er nåden blodig urettferdig?

Da dødsdømte John Duty, kvelden den 16. desember 2010, ble spurt om han hadde noen siste ord, var de rettet til Curtis Wise sine etterlatte, familien til drapsofferet hans.

John ba dem om å tilgi ham, ikke for hans skyld, men for deres egen. Mens han ventet på giftsprøyta takket han Jesus Kristus, og meddelte at han var klar for å komme hjem.

Sånt kan føles blodig urettferdig. Skal alt det onde John har gjort utslettes, og han leve evig, bare fordi han på dødscella visstnok har tatt i mot Jesus?

Det virker provoserende

På en høyde utenfor Jerusalem møter vi to tunge kriminelle. De henger på hver sin side av Jesus på korset. Begge er dømt til døden for ugjerningene sine. Likevel møter de døden på en så radikalt forskjellig måte.

Den ene bruker sine siste krefter på å håne Jesus. Den andre ber Jesus om å huske på ham når han kommer i sitt rike. Den ene nekter å innse alvoret i situasjonen. Den andre vet at de begge er skyldige og rettferdig dømt. For den ene er det bare tre kriminelle som skal dø denne dagen. Den andre har forstått at mellom dem henger èn som aldri skulle vært der.

Det virker provoserende, det som skjer videre. Jesus, med nagler gjennom hender og føtter, snur seg og ser på denne mannen som ba han huske på ham; ”Sannelig jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.” (Luk 23,43)

Skyldige foran en hellig Gud

I en lignelse innser en bortkommen sønn hvor håpløs situasjonen er og satser alt på ett kort: Han vil vende hjem til faren. Kanskje får han være tjeneren hans. Den hjemmeværende sønnen takler ikke å se farens grenseløse tilgivelse av broren, og avviser invitasjonen til gledesfesten.

Noe tidligere har en religiøs leder reagert med avsky når han ser hvordan Jesus lar ei syndig kvinne gråte ved føttene sine, tørke de med håret sitt, kysse de og smøre de med salve.

Alle har noe felles. John Duty, røverne på korset, sønnene til faren, kvinna og lederen, du og jeg: Vi er alle er skyldige foran en hellig Gud.

Likevel er reaksjonene så ulike. Noen bekjenner at Jesus er eneste håp og tar i mot hans tilgivelse med undring og takknemlighet. Andre synes det virker blodig urettferdig og avviser Jesus.

Hva gjør du?