Åpen framfor Gud

Herre du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. (Salme 139,1-4)

Gud vet hvem vi er. Akkurat som foreldre kjenner oss bedre enn vi kanskjeselv likerå innrømme, så kjenner Gud oss enda bedre. Når vi oppfører oss på alle mulige måter vi kan finne på, er det ingenting som overrasker Ham.

Gud er vår Far, vår Pappa, som bryr seg

Tenk på  det!  Ingen ting du noen gang vil si, tenke eller gjøre vil overraske Gud. Han vet alt. Likevel så ønsker Gud at vi snakker med Ham om hvordan vi har det, hva vi tenker på akkurat her og nå.

Hvorfor ta seg bryet? Hvorfor gidder Gud å bry seg med å høre alt som han allerede vet?

Fordi Gud er vår Far, vår Pappa, som bryr seg. Han vil at du og han skal dele det livet du deler. Han ønsker å være en del av det. Ikke fordi han er nødt til det, ikke fordi han tvinger seg selv til det.

Nei, nettopp fordi han liker deg. Han skapte deg, Han liker deg, dine styrker. Om ikke du ser hva du er flink til, så vet Han det.

Gud ønsker et ekte vennskap

Så hva vil  jeg med det jeg skriver her? Hvilke konsekvenser for livet ditt får dette, eller er det bare koselesning?

Jeg tror at Gud vil gi oss frihet i livene våre når Han vet alt. Fordi Gud vet alt om oss, så kan vi være helt ærlige med Ham om hvordan vi føler oss. Gud er den beste til å lytte til hva du har lyst til å si til Ham.

Både gutter og jenter, kvinner og menn i Bibelen gjorde gang på gang dette her: Skrike til Gud, klage til Gud, rope i glede til Gud, gråte i Guds nærvær, le i Guds nærvær.

Det handla ikke om å bruke de rette ordene som høres så fine ut. Gud ønsker de ekte ordene våre, de ekte følelsene våre. Han ønsker et ekte vennskap.