All verdens synd bar du opp til Golgata, og døde for.

Det sto mange ulike mennesker rundt korset ditt da du døde.
Det de har til felles er at du døde for dem alle.

For du døde for all verdens synd!

Den syndebyrden var så tung for deg, Jesus,
at kreftene ikke rakk til å bære selve korset.

Simon fra Kyréne bar det.
Du døde for Simon.
Han som bar korset ditt, bar egentlig sitt eget kors.
Men han slapp å dø på det.

Jesus, du ber alle dine disipler om å ta opp våre kors og følge deg.
Men takk for at heller ikke vi skal bli drept på dem.

Du døde for soldatene som spikret deg opp.
Du ba: “Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør”.

Finnes det noen større synd enn å henrette den uskyldige Messias?
Enn å drepe Gud selv – livets opphavsmann!?

Men du ba: “Tilgi dem”.

Du hatet dem ikke,
men du sørget over hvordan Satan hadde gjort dem blinde for sine synder.

Du døde for disiplene dine.
De feigingene!

I Johannes 13,1 står det at du elsket dine egne i verden helt til det siste.

Du elsket dem selv da de feiget ut, løy, bedro og gjemte seg.
Da du hang på korset, forlatt og sviktet av dine nærmeste, elsket du dem fortsatt.

Tenk at du, Gud, ble regnet blant lovbrytere.
Du som i virkeligheten gjorde opp for alle lovbrudd.

Du døde for røverne du hang midt i mellom.
Han ene fikk du ta med deg til Paradis!
I det øyeblikket – i det et menneske fikk ta del i frelsen – var hele din lidelse og død verdt det!

Du døde for overprestene og de skriftlærde.
Ikke at de hadde bruk for det da…

Du døde for Elia.
Han hadde nok sett fram til dette!
Og takk for at han ikke kom og tok deg ned!

Du døde for kvinnene som hadde tjent deg,
og for din egen mor.

Du kjente den bunnløse smerten som de nå led.
Hele deres verden gikk i grus.
Tid og evighet raknet for dem.
Men du visste hvilken uendelig glede de ville finne tre dager senere!

Du døde for Josef fra Arimatea som begravde deg.

Han visste ikke at graven han la deg i straks skulle bli ledig igjen.
Og at på grunn av din død og oppstandelse vil ikke døden bli det siste for han heller.

Du døde for meg, Jesus.
Du døde for meg, og alt som jeg bærer med meg.

Du døde for meg.
Jeg som korsfester deg med mine synder og lovbrudd.
Du døde for meg.
Jeg som så ofte feiger ut.
Du døde for meg.
Jeg som så ofte stoler på meg selv heller enn på universets skaper.

Du døde for meg!

Jeg elsker deg Jesus, men hjelp meg å elske deg mer!

Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste (Joh 13,1).