Alle er kalt, få er utvalgt
Kan Gud være god når bare noen få kommer til himmelen?
«Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige, og dem som han har erklært rettferdige, har han også herliggjort.»Rom 8, 28-30
Har vi da fri vilje, eller er alt forutbestemt? Og kan Gud være god når bare noen få kommer til himmelen?
K&M
Kjære K&M!
Dere peker på viktige spørsmål som har blitt stilt opp gjennom tida helt fra kristendommens første tid. Så flott at dere leser Bibelen og tenker over det som står!
La oss ta det med fri vilje eller forutbestemmelse først. Som et grunnleggende prinsipp når vi leser Bibelen, er det alltid lurt å lese parallelle tekster – andre bibelvers som handler om samme sak. De kan ofte få fram klargjørende nyanser. Når det gjelder utvelgelse, syns jeg Ef 1,4a (første del) er fin å ha med: ”I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt…”
Den som tror, er altså utvalgt
Hva var grunnlaget for utvelgelsen her? Jo, valgt ut ”I Kristus” eller på grunn av Jesus Kristus. Begrepet ”I Kristus” er det samme som i troen på Kristus. Den som tror, er altså utvalgt. Men det vil ikke si at det går an å snu på det og si at det bare er noen som er utvalgt til å tro. Det gir verken dette verset eller det i Romerbrevet noe grunnlag for å hevde.
Tenk på hvis dere har tegnet medlemskap på et treningsstudio. Det gir dere rett til å gå fritt ut og inn der og benytte apparatene. Dere er blant de utvalgte. Det vil dere ha rett til så lenge medlemsavgiften blir betalt hvert år. Å tro på Jesus som sin frelser, er å ha et evig medlemskap i Guds rike. Det gir rett til evig liv.
Hvor kommer så vår frie vilje inn? Også her må vi nyansere litt. Fri i forhold til hva? Når det gjelder valg som går på det rent menneskelige plan som å la være å stjele, hjelpe gamle damer over veien, ta vare på kroppen vår, velge utdanning og lignende, så har vi egen vilje til å gjøre dette. Men når det gjelder vilje eller evne til å søke Gud eller ønske å gjøre etter hans vilje, kommer vi til kort. Bibelvers som 1 Kor 2,14; Rom 8,7; Ef 2,1-5; 2 Kor 3,4-5 viser at syndefallet fra verdens begynnelse har langtrekkende konsekvenser. Vi har ikke vilje i oss til å ta imot Guds ord. Ja, vi kalles døde og fiender av Gud, ut ifra vår medfødte vilje.
Gud er altså god og vil ha fellesskap med alle mennesker
Hvordan kan vi da bli kristne? Det er en handling som begynner hos Gud og virkes av Gud. Les Rom 1,16; 10,17. Gud bruker sitt eget Ord når han kaller mennesker til omvendelse, og det er Gud ved Den Hellige Ånd som overbeviser uvillige menneskehjerter til tro. Les Joh 16,8. Dere kan tenke på en apekatt. Den kan lære å oppføre seg som et menneske, men det er og blir en apekatt uansett. Med det mener jeg å si at vi mennesker kan oppføre oss som kristne ved å etterligne andre kristne, men Gud, som ser til hjertene, avslører om vi er apekatter eller mennesker. Det er bare den som trenger Jesus som sin frelser, som er kristen.
Kallet til omvendelse gis egentlig hver gang det leses fra Bibelen og en hører en andakt eller tale ut ifra Guds ord. Det er det middelet Gud bruker for å nå mennesker med sitt kall. Gud vil nemlig at alle mennesker skal bli frelst og komme til himmelen. Se 1 Tim 2,4. Gud er altså god og vil ha fellesskap med alle mennesker. Frelsen i Jesus Kristus er grunnlaget, utgangspunktet og inngangsbilletten i Guds rike. Det begynner hos Gud, fortsetter hos Gud og avsluttes hos Gud.
