UP Tilbake
Abrahams tro

Abrahams tro

Abraham fryktet Gud og var villig til å ofre sønnen Isak for ham.

Bibelen er opprinnelig skrevet på to språk; Det gamle testamentet (GT) på hebraisk, og Det nye testamentet (NT) på gresk. Å lese bibeltekster på de opprinnelige språkene gir oss ofte et større utbytte enn på norsk, som er et «fattig språk» sammenlignet med hebraisk og gresk.

Han hadde også tillit til Gud, og var overbevist om at Isak i så fall ville bli gjort levende igjen.

De fleste av oss har noen vi ser opp til. Veldig ofte kan det være foreldre, søsken og venner. Men det kan også være kjendiser. Vi har noen vi ser opp til og noen vi ønsker å vite mer om. Det er ikke tilfeldig at blader som Se og Hør, Topp og 4-4-2 er ganske populære. Vi ønsker mest mulig innblikk i livene til folk som er kjente og som vi ser opp til.

Kapittel 11 i Hebreerbrevet, en av bøkene i Det nye testamentet, er på mange måter et lite kjendisavsnitt. Her ramses mange av de store mennene og kvinnene opp, det fortelles om deres store gjerninger, og de presenteres som forbilder for oss. Og det vi skal lære av dem, er troen deres.

En av dem vi møter er Abraham. Særlig bruker forfatteren plass på å fortelle om ofringen av sønnen Isak (1 Mos 22). Det understrekes nøye at Abraham gjorde dette i tro, og at han hadde tro på at Gud kunne vekke Isak opp fra de døde (Heb 11:19).

Hans gudsfrykt var så stor at han faktisk ville gjennomføre det Gud hadde bedt ham om»

Dersom vi leser historien i 1 Mos 22 på hebraisk, oppdager vi noen spennende ting, som vi ikke får skikkelig fram i oversettelsen. Særlig vers 5 er spennende:
”Da sa Abraham til tjenesteguttene: Bli dere her med eslet, mens jeg og gutten går dit opp for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.”

De hebraiske verbene ”går” og ”kommer tilbake” står her i en form som heter kohortativ. Denne formen, som vi ikke har på norsk, dannes ved at utvider verbet med en ekstra endelse –h. Og kohortativ uttrykker at den som taler har et sterkt ønske om å gjennomføre det han sier og en sterk overbevisning om at det kommer til å skje.

Han vil nemlig gjøre som Gud har sagt, samtidig som han stoler fullt og helt på at Gud kan hjelpe

I dette tilfellet lærer det oss både noe om Abrahams gudsfrykt og om hans tillit til Gud. Hans gudsfrykt var så stor at han faktisk ville gjennomføre det Gud hadde bedt ham om. Han ville gå ”dit opp for å tilbe”.

Videre lærer vi at Abraham virkelig stolte på Gud. Verbformen viser at han var overbevist om at begge skulle komme tilbake. Vi kan nesten forstå det slik ”og så kommer vi helt garantert tilbake til dere”.

Disse to tingene er viktige for forståelsen av hele historien, og Heb 11 viser oss også dette. Abrahams gudsfrykt og Abrahams tro gjør at han går hele veien med sin sønn. Han vil nemlig gjøre som Gud har sagt, samtidig som han stoler fullt og helt på at Gud kan hjelpe. En liten ekstra h, understreker dette på en veldig fin måte.

Ill.foto:  Vision Images, Fotolia.com

Siste fra hver kategori