Å leve som Jesu etterfølger

Jeg husker mitt eget møte med ungdomsskolen, det var da sex-, fest- og drikkepresset begynte for alvor.

Jeg husker hvordan jeg irriterte meg over en mor og en far som hele tiden kjørte meg til bedehuset; til en kjedelig jenteforening hvor vi strikket og sydde – og til en ungdomsklubb hvor det eneste vi gjorde var å spille bordtennis og spise godteri.

Det var fest jeg ville på, ikke til bedehuset. Jeg visste at saken var udiskutabel med min far, men jeg husker hvordan jeg brukte alle slags slue triks for å få min mor til å gi etter – bare en fest, kan jeg ikke få gå på en eneste fest ikke mer enn bare en, alle andre gjør jo det, til og med andre kristne også, og jeg kan jo misjonere for dem på festen… Hva var det min mor og far egentlig gjorde? Jeg innså det aldeles ikke da, men jeg ser det nå i ettertid.

Hva gjør du når du står sammen med en gjeng som baktaler et annet menneske og det forventes at du er med?

Hva skal vi gjøre når ikke-kristne venner vil ha oss med på ting som man innerst inne ikke synes er greit – men så vil man så veldig gjerne være med likevel? Årsaken til at man gjerne liksom vil være med er ofte fordi vi kjenner på forventningene om at man burde vært med for å bli akseptert. Det trenger nødvendigvis ikke være det å være med på en fest – men hva gjør du når du står sammen med en gjeng som baktaler et annet menneske og det forventes at du er med?

Hvordan skal man forholde seg til slike ting? Hvordan skal man egentlig være kristen i hverdagen? Det er nemlig det vi kristne først og fremst er kalt til: Leve som Jesu etterfølgere midt i en verden som har vendt Gud ryggen. Jeg vil ikke gi et entydig svar, men jeg vil gi deg noen holdepunkter:

1. Les i Bibelen og bli i Jesus midt i hverdagen
Det å klare å si og mene de rette tingene i hverdagen gjør deg ikke mer kristen enn hva det å gå til McDonald gjør deg til en hamburger. Les i Bibelen og undersøk hva Gud har kalt oss mennesker til. Bli i Jesus! Han har selv sagt det, og det ble ikke funnet svik i hans munn. Hvor ofte vi prøver å gå i Jesu spor i egen kraft. Og når dette mislykkes, så ber vi om mer kraft. Prøv en annen vei: Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det, står det i 1Tess.5.24 (se også Sal.37.5). Disiplene var som du og meg er (dvs. fullstendig avhengige av Gud), bare at de fikk alle feilene sine oppskrevet i verden mest leste bok (altså Bibelen).

Du kan ikke forandre verden, du kan heller ikke være andre enn deg selv – men du kan forandre hva verden gjør med deg

2. Beskytte seg selv
Grunnen til at min mor og far ikke gav meg tillatelse til å gå på fest var fordi de beskyttet meg frem til jeg selv kunne klare å beskytte meg selv. Det er tøft å være midt i hverdagen som kristen, og ingen av oss er født som superkristne eller som overmennesker. Som menneske har man først og fremst ansvar for oss selv. Ansvar for selv å bli bevart som en sann og god kristen. I starten av livet er det irriterende nok mor og far som vet hvordan vi best mulig kan få bevart oss selv.

Min trøst i det kaos det er å vokse opp er at den som tror haster ikke! Gud, evangeliet og det kristne fellesskapet trenger ikke forsvares. Både Gud, det kristne fellesskapet og evangeliet er nok i seg selv. Det står i Guds ord. Du kan ikke forandre verden, du kan heller ikke være andre enn deg selv – men du kan forandre hva verden gjør med deg. Hvor glad jeg er at med starthjelp fra min mor og far, har jeg stadig kunne stå tryggere som kristen midt i en rimelig tøff verden hvor jeg til stadighet blir valgt vekk fordi jeg har en kjedelig kristen livsførsel. Men det stanser ikke der! Nå når jeg er eldre erfarer jeg at jeg stadig blir mer populær fordi jeg har noe ikke mine medmennesker har: Jeg har fred med Gud og dermed fred med meg selv.

3. Påminnelse om dine egne skjulte synder
La ditt møte med verden være en påminnelse om det som også bor i deg selv. Ta først og fremst ansvar for deg selv, og med det vil folk se Gud. Les Bergprekenen til dine medmennesker kan lese den i livet ditt (Mat.5-7). Vi er med på det eneste verdensprosjekt som garantert vil bli vellykket, ikke på tross av oss – men det er Guds verk!

Ill. foto:  Fotolia/Yuri Arcurs