UP Tilbake
5 ting vi kan lære av Daniel

5 ting vi kan lære av Daniel

Daniels tilstedeværelse og trofasthet ble lagt merke til av kongen i Babylon.

Bibelske personer

Bibelen er full av personer som vi har hørt mye og litt mindre om. I denne serien møter du noen av disse menneskene i en litt annerledes setting enn du kanskje forventer.

Drøyt 500 år før Jesu fødsel levde det en kar som het Daniel. Han kom fra en flott familie (kanskje til og med av kongelig opphav) og han har fått en egen bok i Det gamle testamentet.

Etter alt å dømme var han en god kar, og stilles faktisk på lik linje med Job og Noah som enav trosheltene.

Undertrykt i et fremmed land, i en fremmed kultur.

Da Daniel var bare 15-16 år gammel ble han sendt i fangenskap til Babylon. Å komme i fangenskap under den babylonske kongen Nebukadnesar var ikke noe han valgte selv.

Men nå var han her, undertrykt i et fremmed land, i en fremmed kultur. Jeg vil trekke frem fem ting vi kan lære av Daniel.

Holdt fast på Gud og bygde sin identitet i ham

1. Relasjoner

Daniel hadde noen få nære venner som tenkte likt som han selv. Selv om de alle var slaver, var de ikke som slaver flest – de ble gitt et liv i luksus. De kunne levd godt i denne luksusen, men sammen stod de imot kongens flotte mat og vin, sammen nektet de å bøye seg for avguder, og hans venner gikk til og med i en ildovn for sin tro.

Da Daniel rykket opp i gradene ville han også ha med seg vennene sine. Vennskapet deres styrket deres tro og hjalp dem til å ta gode valg i møte med fristelser og forfølgelse.

2. Fred

Selv om Daniel ikke føyde seg etter alt som ble pålagt ham av styresmaktene, konfronterte han dem ikke unødig. Han ba respektfullt om alternativ mat, han trådde forsiktig i møte med kongens drøm, og selv da han gikk imot bønneforbudet – var dette noe han gjorde i lønnkammer og ikke i offentlighet for å provosere. Det var mulig å trå forsiktig og samtidig være et vitne.

3. Identitet

Daniel og vennenes hebraiske navn reflekterer en hengivenhet til Gud. Daniel betyr f.eks. “Gud er min dommer”. Under fangenskapet ble de gitt nye navn som heller var assosiert med babylonske guder. Tanken var at de ved dette skulle bli adskilt fra sin fortid og lettere komme inn i den nye kulturen.

Men de stod imot og holdt fast på Gud og bygde sin identitet i ham. På samme måte må vi bygge vår identitet på Kristus: «Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, værrotfestet i ham og bygd på ham!» (Kol 2:6-7)

4. Deltakelse

Daniel kunne ha nektet å delta i det sosiale og politiske livet i Babylon, men det gjorde han ikke, han låste seg ikke inn i en ghetto. Han var engasjert, og ble ikke bare et fungerende samfunnsmedlem, men han ble en leder i samfunnet.

5. Urokkelig

Daniel visste hvor grensa gikk. Han visste at han ikke kunne bøye seg for noen andre enn den ene sanne Gud. Denne troen måtte han lide for. Da han brøt bønneforbudet, visste han at det kunne få konsekvenser, men han lot seg ikke stoppe av det. Selv om han så ble sendt i løvehulen.

Daniels tilstedeværelse og trofasthet ble lagt merke til og kong Dareios kaller senere Daniels Gud for den levende Gud i et skriv til hele kongeriket.

“For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst.” (2 Kor 2:15-16)

La også oss leve våre liv tro til Guds vilje så vi kan være som salt som skiller seg ut. La oss bli lagt merke til.

George Hodan / publicdomainpictures

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori