Salme 77

Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme.

  2 Jeg roper til Gud, jeg skriker.
Jeg roper til Gud, og han hører meg.

  3 På nødens dag søker jeg Herren.
Om natten strekker jeg hånden ut,
den blir ikke trett.
Min sjel lar seg ikke trøste.

  4 Jeg tenker på Gud og sukker,
jeg grubler, og min ånd blir kraftløs.

  5 Du holder øynene mine åpne,
jeg er urolig, jeg kan ikke snakke.

  6 Jeg tenker på gamle dager
og minnes fjerne år.

  7 Om natten tenker jeg på dette,
hjertet grubler, ånden gransker.

  8 Vil Herren støte oss bort for alltid
og ikke lenger vise godhet?

  9 Er hans miskunn slutt for evig,
er ordet hans borte for alle slekter?

 10 Har Gud glemt å være nådig,
har han lukket hjertet i vrede?

 11 Jeg sier: «Dette plager meg:
Den høyestes høyre hånd
er ikke lenger den samme.»

 12 Jeg minnes Herrens verk,
minnes dine under fra gammel tid.

 13 Jeg grunner på alt du gjorde,
og grubler over dine storverk.

 14 Gud, i hellighet går du fram.
Hvem er en gud så stor som vår Gud?

 15 Du er den Gud som gjør under,
blant folkene lar du din makt bli kjent.

 16 Med sterk arm løste du folket ditt ut,
sønnene til Jakob og Josef.

 17 Vannet så deg, Gud,
vannet så deg og skalv,
det store dypet ristet.

 18 Skyene øste ut vann,
det tordnet fra tunge skyer,
dine piler lynte fram og tilbake.

 19 Din tordenrøst rullet i stormen,
lynene lyste opp verden.
Jorden ristet og skalv.

 20 Din vei gikk gjennom sjøen,
din sti gjennom veldige vann.
Ingen kjente dine fotspor.

 21 Ved hånden til Moses og Aron
førte du ditt folk som en flokk med sauer.