Skjærtorsdag

Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 

Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» 

Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.» Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.» 

Matteus 26; 36-46 

En tjenende mester

Jesus hadde akkurat spist sammen med disiplene sine. Jeg ser for meg at stemningen var relativt god og at det var påskefeiring i hele Jerusalem. Men disiplenes fest var nok ikke helt som i husene rundt.

Festen begynte med at Jesus vasket føttene til de andre, noe som var helt uhørt – han var jo en leder og mester. Videre brøt han et brød og begynte å snakke om at dette var hans kropp og at vinen på bordet var hans blod. Skulle de ha liv måtte de spise og drikke av ham. Disiplene skjønte lite. Selv i dag, når vi feirer nattverd  og minnes nettopp dette, kan det være vanskelig å forstå dybden av det Jesus skulle gjøre i dagene som fulgte.

Forlatt av mennesker – Forlatt av Gud

Palmesøndag hadde folkemengdene stimlet rundt Jesus og hyllet ham. Jesus hadde alltid vært en som folk fulgte etter, uansett konsekvenser. Dette var i ferd med å snu. Judas ville komme til å svike ham, Peter ville komme til å fornekte ham og til slutt ville hele folket vende seg mot ham.

Denne kvelden i Getsemanehagen, med sovnende disipler og venner som sviktet, opplevde Jesus å bli forlatt av menneskene som sto ham nærmest. Likevel var det ikke det han fryktet mest da han lå gråtende på bakken og ropte til Gud. Det verste var fortsatt foran ham, smertene og torturen på korset ville bli grusomme, men det aller tyngste var å skulle bli forlatt av Gud.

Jeg tror ikke vi helt klarer å forestille oss hvor stor smerten Jesus måtte utholde egentlig var. Heldigvis slipper vi å oppleve den. Tror vi at det Jesus gjorde er sant, at han døde og sto opp for oss, kan vi være sikre på at Gud aldri kommer til å forlate oss.

Les mer om det som skjedde Skjærtorsdag: 
Matteusevangeliet 
Markusevangeliet
Lukasevangeliet
Johannesevangeliet