På livssynsjakt i En moderne familie

– Jeg fikk på mange måter bekreftet det jeg trodde, nemlig at all populærkultur formidler verdier, holdninger og tanker, bevisst eller ubevisst. Vi som ser på er ikke immune mot det, sier Eivind Bø.
Han er redaktør for nettsiden Snakkomtro.no, og har skrevet en masteroppgave om tv-serien «En moderne familie».

Han sier at mediene og populærkulturen ved siden av familien seiler opp som den viktigste arenaen for hvor vi finner verdiene som er med på å forme livssynet vårt og måten og leve på. Før var skolen og kirken viktige aktører her, men nå har mediene overtatt mer og mer.
Bø valgte å analysere serien fordi han syntes den var morsom og hadde høy kvalitet, og han tok seg selv i å lure på om det gjorde noe med han å se serien.

I spenningsforhold til kristen tro

«En moderne familie» er en av de mest populære komiseriene på tv de siste ti årene, og har blant annet vunnet Emmy-prisen for beste komiserie fem år på rad.

– Det formidles mange postmoderne og sekulærhumanistiske holdninger og verdier. For eksempel viktigheten av det å realisere seg selv, følge drømmene, og det synes som om hovedpersonene bryr seg mest om seg selv og sin familie. Dette medfører igjen at man kan få inntrykk av at andre folk ikke er så viktige. Det er heller ikke noe overordnet moralsk kompass, utover de grensene familien (selv) setter, sier Bø.

– Noe av dette er i spenningsforhold til kristen tro, som sier at vi har et ansvar for våre medmennesker. Jeg tror også at Bibelen gir en objektiv standard for rett og galt, og denne finnes ikke i «En moderne familie».

Lite fokus på religion

I serien følger vi tre grener på familietreet. «Patriarken» Joe er gift med colombianske Gloria, som har sønnen Manny fra før. Joes sønn er gift med en annen mann, og sammen har de adoptert en datter fra Asia. Joes datter er gift og har tre barn.

Med et flerkulturelt og et homofilt par kan det virke som en moderne familie, men Bø ble litt overrasket over å se hvor tradisjonelle familiemønstrene likevel er.

– Det er en flergenerasjonsfamilie som minner mye om det som var før. Det er besteforeldre med barnebarn som lever tett. De viser gode familieverdier som samhold, de bryr seg om hverandre og er mye sammen.

– Fant du noen spor av Gud eller religion i serien?
– Det er veldig lite fokus på religion. Gloria som er fra Colombia er kristen, og en regelmessig kirkegjenger. Hun er den eneste religiøse, og religion oppfattes gjerne som noe fremmed og eksotisk som tilhører hennes kultur. Det har en kulturell verdi for henne mer enn at det synes å handle om sannhet. Troen hennes blandes også sammen med troen på forfedre som går igjen. Ellers ser serien ganske sekulærhumanistisk ut.

Bø sier at populærkulturen ofte er en trendsetter, den tar opp nye og utfordrende temaer og tabuer først. Den er med og normaliserer ting.

Må forstå universet vi lever i

Selv om han på forhånd regnet med å finne en del spor av livssyn i serien, var han overrasket over hvor mye livsynsmateriale det var i en tilsynelatende lettvint og triviell komiserie.

– Derfor er det viktig at vi har ledere som tar dett) på alvor i kristne sammenhenger. Vi må prøve å forstå budskapene som blir formidlet, slik at vi forstår hvilket «univers» de lever i og hvilke påvirkningskilder de har i sin livssynsdanning. Slik kan vi være bedre rustet til å forkynne det evige evangeliet inn i deres kontekst på en aktuell og relevant måte. Nettopp dette vi er opptatt av på Snakk Om Tro.