Jul i Mali

Bli med meg til Mali! Solen varmer fra en skyfri himmel. Pudderstøvet knaser i tennene. Folk kommer og går fra forskjellig arbeid, enten i grønnsakshagen eller gullgruvene. Noen eselkjerrer driver gjennom landsbyen med jordbrikker til bygging av nye hytter. Det er jul!

Det virker noe absurd, men det er det egentlig ikke. Når man tenker over det demrer det at det egentlig virker nokså autentisk. Det må ha vært noe lignende i Betlehem for to tusen år siden. Livet gikk sin vante gang, riktignok var det enormt med folk i Betlehem og sikkert litt hektisk pga folketellingen, men hverdagen var settingen. Jesus kom ikke som en prins hvor alle ventet i spenning på hans fødsel, hvor alle forberedte seg til fest, han kom plutselig, i vår hverdag, som et lite fattig menneskebarn inn i vår verden.

Jesus kom og tok bolig iblant oss. Og det vidunderlige er at han gjør det også i dag!

Hvor perfekt juleevangeliet  passer inn i en setting som Narèna! Det store budskapet er at Jesus kom og tok bolig iblant oss. Og det vidunderlige er at han gjør det også i dag! Det er fremdeles steder på vår klode hvor dette er nyheter. Vi kan fortsatt si til folkegrupper at ”også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden”. Dette får vi være med på. Vi gleder oss til å samle våre venner, våre kontakter til en feiring av dette budskapet. Vi gleder oss til å få fortelle at Jesus har kommet dem nær med sitt rike.

Vi inviterer våre  venner, vi har selv blitt invitert på deres muslimske fester, nå er det vår fest, vår tur til å invitere og vi har et budskap. Samtidig bærer vi en bønn om at dette også skal bli deres fest. Nå er det noen som har tatt imot troen. En av dem, en som jobbet hos oss, kommer til meg etter at han har fått lønningen sin. Han gir meg 1/3 av sin månedslønn, sier at det er hans bidrag til festen. ”Dette er min fest” sier han. Jeg gleder meg over å se at det ennå er slik at Jesus kommer og tar bolig iblant mennesker, og i mennesker. Å se denne Guds gjerning i det som har blitt mine venner gir håp, tro og en rørende glede.

Julens budskap blir formidlet både på fransk og malinkè

Vi fortsetter med  forberedelsene. En presenning settes opp i tunet der vi bor. Vi går til rådhuset og får låne benker som settes ut under presenningen slik at man ikke blir stukket av solen. Vi går rundt og inviterer den enkelte muntlig, men noen får også en skriftlig invitasjon. Julefesten nærmer seg, vi er spente på hvor mange som møter opp. Vi har bestilt mat (ris, saus og kjøtt) til 150 stk, men har ingen oversikt over hvor mange som vil komme, håper det er nok. Noen kommer tidlig og venter, andre lar vente på seg, men så er tiden inne.

Lokalradioen er på  plass med en walkman (en slags mp3 med kassett, altså bånd på hjul… gammel teknologi) med opptaksmuligheter, landsbyskalden formidler videre velkomstordene, julefortelling blir fortalt, profetiene vi finner i GT blir utlagt, Jesu navn blir forklart. Emmanuel! Skalden videreformidler og tolker det som blir sagt, julens budskap blir formidlet både på fransk og malinkè. Søndagsskolen har forberedt et julespill og barna stråler, selv om noen er skuffet over at de ikke fikk tak i eselet som skulle bringe Maria og Josef inn i tunet. For noen av barna vil dette julespillet bli lagret i barndomsminnene. Vi går over til måltidet. Maten fordeles i store fat som vi setter oss rundt og deler. Ordet blir gitt fritt, mange har lyst til å takke misjonen for at de er her i landsbyen, noen ønsker å dele et vitnesbyrd.

Neste år må jeg også komme

Det nærmer seg  oppbrudd, vi følger våre gjester et stykke på veien mens vi takker dem for å ha gjort ære på vår fest. Men ikke alle går ennå. Te blir brygget på en liten kullgrill, den sterke søte teen som kun drikkes i små glassbeger deles ut til 2 personer om gangen før de neste får sine dråper. Samtalen går videre i grupper, og naboer og landsbyboere kommer innom utover resten av kvelden for å ønske oss til lykke med vår feiring, og velsignelse for året som ligger foran. Når solen går ned surrer radioene i landsbyen mange får høre samlingen i reprise. Det er jul i Naréna! Julen er satt på dagsorden (kanskje vi til og med hadde noen gjetere på besøk!), og i dagene som kommer refereres det til det som har skjedd hos oss. ”Neste år må jeg også komme” sier mange.

Det er mange  i landsbyen som kjenner grunnen til vår julefeiring. Det er også mange som leser litt i Bibelen. Vi kan be om at landsbyen minnes grunnen til denne feiringen. Vi kan be om at det igjen blir feiret jul i Naréna.

(Denne artikkelen ble først publisert i Fjellhaugbladet #4 2012)

Ill.foto:  Rod Waddington @ flickr