Engasjementet man får på festival dabber fort av hvis man ikke gjør noen bevisste grep

Som en som har vært på mange kristne ungdomsfestivaler er det deilig at denne sommeren er fri for digitale festivaler. Nå som sesongen er her igjen skal kanskje du også på én eller noen av de mange festivalene og leirene man kan dra på.

Festival, så hverdag

Kanskje kjenner du også opplevelsen etter festivaler, leirer eller teltmøter, og hvor lett det er å havne i den samme fella.

Omgitt av andre troende er det lett å bli berørt av lovsangen, engasjert av felleskapet og inspirert av talene. Mot avslutningen av festivalene blir budskapet tydeligere: om å følge Jesus videre etter festivalen, i hverdagen. Den frimodige ungdomstaleren avslutter med de kjente ordene «For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt?»

Men de inspirerende ordene blir ikke mer en raske kalorier for det åndelige i oss.

Vi som skulle gå all in for Jesus, har heller gått all in for serier, fotball, sommerferie og venner.

På hjemreisen vender hverdagen tilbake. Engasjementet som kanskje varer ut uka, etterlater ikke mye halleluja-stemning for uka etter. Vi som skulle gå all in for Jesus, har heller gått all in for serier, fotball, sommerferie og venner.

Alene om ansvaret

Hver gang jeg er samlet i en sal med mange andre kristne skulle jeg ønske det var like enkelt å være en engasjert og ivrig kristen i hverdagen.

Man prøver kanskje å holde koken den første uka, men det blir som med nyttårsforsettene. For like mye som man innbiller seg at man skal begynne å trene fra 1. januar, tenker man ofte i etterkant av en stor kristen samling at «Nå starter det. Fra nå av skal Jesus få styre skuta.» Allerede uken etter tviholder man på roret selv. Ja, trettende dag jul pleier hverdagen å ta overhånd og drømmen om gode vaner er glemt.

For selv om mange festivaler engasjerer og motiverer til helhjertet etterfølgelse, står man alene om ansvaret i etterkant. Omvendelsen kommer uten et fellesskap som forplikter.

En festival som forandrer

Ungdomsfestivalen UL som var i starten av sommeren har som motto å være en festival som forandrer. Dette mottoet burde alle kristne festivaler ha. Om de kristne arrangementene ikke forandrer, kunne vi heller brukt sommeren på å beise terrassen og dyrke Cherry-tomater.

Med målet om å forandre blir det ikke bare fellesskap og løftede hender, men konkrete valg som skaper ringvirkninger for skoleåret som kommer etter sommer, og kanskje hele livet ditt.

Ikke til en entusiasme som går forbi, men en forandring som varer.

Tips til å unngå festival-fella

For å unngå å gå i denne fella burde man ta noen grep.

Mine tips er å snakke med venner, gjerne som også var på festivalen, og fortell dem om hvordan du vil at livet etter festivalen skal se ut. Da kan de konfrontere deg med ditt eget ønske om å ta med engasjementet fra festivalen inn i hverdagen – inn på skolen, familien og hele livet.

Har du en mentor eller medvandrer? Sett deg mål og fortell ham om det. Om det er å be hver dag, lese jevnlig i Bibelen, bruke mindre tid på sosiale medier, gå jevnlig på møter og gudstjenester, bli en del av en bibelgruppe, starte et skolelag på skolen eller bli flinkere på å dele gode ord eller fortelle om Jesus til andre.

Det finnes mange praktiske grep man kan gjøre for å bevare det kristne engasjementet etter sommeren.

Jeg håper du har noen å dele dem med og at du får kristent påfyll og felleskap frem til neste festivalsommer.

Lykke til og kos deg masse på festival i sommer!