Vekk en venn
Jeg tror Jesus vil at vi skal være hverandres vekkerklokker. Eller energipiller, om du vil.
Leder
Ukas leder er skrevet av Narve Kragset Nystøyl. Han er litteraturstudent og journalist i iTro.
Jeg har akkurat kommet hjem fra UL. Kanskje var du der, du også? Eller kanskje fikk du med deg noen av live-sendingene eller leste om det her på iTro.
Det er noe spesielt med UL. Det er en gedigen energiinnsprøytning i kristenlivet, av fellesskap og inspirasjon og bibelundervisning.
På UL i år var det også konsert med det amerikanske bandet Leeland, og det er spesielt én av sangene deres som har gjort inntrykk på meg. ”The Great Awakening” er tittelsporet på den nyeste plata deres, og er basert på et dikt fra 1700-tallet:
One man wakes, awakens another
Second one wakes his next door brother
Three awake can rouse a town
And turn the whole place upside down
Many awake will cause such a fuss
It finally awakes all of us
One man wakes with dawn in his eyes
Surely then it multiplies
Kort fortalt: Når Jesus får virke gjennom oss, gjennom relasjoner, vennskap, naboskap, fellesskap – da skjer det ting.
Det fikk meg til å tenke på noe.
For det er én ting å være sammen med hundrevis av kristne venner i en uke mens man er omgitt av møter og lovsang og undervisning og positivitet. Da er det lett å bli vekket opp, og holde hverandre våkne, og bygge hverandre opp. Det er lett å føle at man kan forandre verden.
Verden forandres når vi lever i den
Men verden forandres ikke i løpet av en uke på leir. Verden forandres når vi lever i den. Når vi vekkes – eller holdes våkne – og så kan bidra til å vekke de vi har rundt oss.
Og der har vi et ansvar, nå, etter UL, når vi alle har dratt hjem igjen, spredt utover. Noen til store kristenflokker, andre helt alene. Vi må holde hverandre våkne. For det er da vi kan forandre verden. Det er da Jesus kan forandre verden.
Så da blir det ditt og mitt ansvar å passe på våre venner. Passe på at de holder seg våkne og har nok olje til lampene sine, for å si det litt bibelsk (Matteus 25). Og så har de igjen et ansvar for å passe på oss.
Gi oppmuntringer, og tid
Det er lett å bli motløs når man ikke lenger har hele UL-gjengen rundt seg, eller når det er så mye annet spennende å ta seg til enn å gå på møte. Derfor må vi bygge hverandre opp. Vekke hverandre opp – igjen og igjen. Merker du at en kompis eller en venninne trekker seg litt unna, eller ikke gidder å gå på ungdomsmøte eller bibelgruppe? Snakk med dem. Gi oppmuntringer, og tid. Eller kjenner du noen som er alene som kristen i bygda? Kanskje ble du kjent med dem på UL, eller på leir en gang? Tenk litt ekstra på dem. Send en mail, eller ta en telefonsamtale. Be. Kanskje du skal dra på besøk en helg, og passe på at dere bruker tid sammen i bønn og med Bibelen?
For det er sånn vi skal forandre verden. Ved å holde hverandre oppe, som brødre og søstre. To som støtter hverandre er plutselig to som har kraft til å strekke seg ut til to nye. Som kan møte, og vekke, to til. Og så enda flere. Fordi Jesus virker gjennom mennesker. Gjennom oss, når vi hjelper hverandre, og når vi tar steget ut i verden. Og han begynner med én. Deg.
Ill.foto: epSos.de på Flickr.com