Jeg er nygift og skal lære meg å bo sammen med ei jente. Det tror jeg blir bra, men naiv er jeg ikke. Det kommer dager med krangling. Ord vil falle, skyld vil bli fordelt og tilgivelse blir nødvendig. Jeg vet allerede av erfaring at i jaget etter å få viljen min, så kan jeg finne på å påføre min bedre halvdel ufortjent skyld og skam. Kanskje vil jeg gå så langt som å latterliggjøre og ydmyke henne for å få viljen min. Kanskje jeg vil at hun skal kjenne på skyld for å ha brukt penger på en ny bok, mens det er jeg som egentlig har det store bokbudsjettet. Den dagen vil kanskje komme at alt jeg vil er at hun skal sette seg i skammekroken, mens jeg feirer min seier i diskusjonen over fargene på sofaputene.

-Skam kan være bra

Ikke misforstå meg, å kjenne på skyld og skam er viktig og bra for oss mennesker. Om jeg juger til kona, så er det bra og viktig at jeg kjenner på skam. Den skammen skal føre til oppgjør og tilgivelse. Eller når jeg synder mot min Gud. Da hjelper skammen meg til å innse skyld og be om Guds tilgivelse.

En skam som har utgangspunkt i at jeg faktisk har gjort noe galt er en viktig følelse for å påminne meg om at oppgjør og tilgivelse trengs. Problemet, og poenget i denne lederen, er at jeg kan bli påført, eller påfører andre, skyld og skam som ikke er riktig.

-Viktig å skille mellom riktig og falsk skyldfølelse

Et av de mer ekstreme eksemplene er når offeret i en overgrepssak sitter igjen med skyldfølelse, mens overgriperen ikke gjør det. Da har skyldfølelsen rammet feil. Poenget med dette eksemplet er å vise oss hvor viktig det er å skille mellom riktig og falsk skyldfølelse. Bevisstheten om hva som er falsk skyldfølelse må vi også ta med oss inn i våre kristne fellesskap. Det er dessverre ganske lett å ty til skitne triks for å vinne en menighetsdiskusjon, mens den andre sitter igjen med skam (noe jeg selv har gjort). Som ungdomsleder og taler må jeg til enhver tid være bevist dette skille. Jeg skal ikke bevisst påføre noen skyld og skam som ikke er riktig.

Takhøyde for gode diskusjoner

I vårt kristne arbeid skal vi ha takhøyde for gode diskusjoner og meningsytringer, men det krever også takhøyde for å ha en åpenhet rundt riktig og feil påføring av skam. Det siste vi ønsker er fellesskap med mennesker som bærer på falsk skamfølelse. Et godt fellesskap ønsker å hjelpe hverandre å rydde opp i skillet mellom riktig og falsk. Gjennom samtaler og sjelesorg, så kan vi få hjelp til å ta vekk falsk skamfølelse som vi måtte bære på. Det gir frihet.