No stress

Hjertelig velkommen til  krisetiden. Også kjent som død-og-fordervelses-tiden, katastrofetiden, tiden for å angre på tidligere tiders sløvhet, tiden for å gråte, grue, gremmes og gi opp.

Eller for å si det på en annen måte: Velkommen til tentamens/eksamenstiden.

Du tenkte kanskje  at jeg ville starte denne fagre Syttendemai-uka med en leder om frihet, demokrati, samhold og viktigheten av å ikke ta alt det gode vi har her i Norge for gitt?

Nope. For denne uka handler kanskje om frihet, men det den egentlig symboliserer for alle oss som er skoleelever eller studenter, er jo det motsatte.

Vi snakker ufrihet og ulykkelighet

Det er ikke  noe fritid i sikte. Oh no. Tvert imot. Vi snakker ufrihet og ulykkelighet. Jeg har ikke tenkt å gi deg den tåpelige trøsten det er å si at du helt sikkert kommer til å cruise gjennom alt sammen uten problemer, eller at alt går bra hvis du bare gjør en skikkelig innsats jevnt og trutt de neste ukene. For hallo. Jeg har vært der. Det er mega-ukult, og det går rett og slett ikke alltid bra samme hvor hardt man jobber.

Livet er kjipt noen ganger, ass.

Ærlig talt, det kan jo umulig bli verre

Men likevel. Jeg  tenkte jeg skulle gi deg litt trøst. Som kanskje ikke vil hjelpe. Kanskje vil det bare irritere. Men pytt. Og for enkelhets skyld tenkte jeg at jeg skulle organisere trøsten i tre punkter. Så ta det til deg, eller forsøk i alle fall. For ærlig talt, det kan jo umulig bli verre.

• Vi kommer faktisk ikke utenom at det er Syttendemai. Det er kanskje den største klisjeen i boka, men vi er jo ufattelig heldige som bor i et fritt og rikt land, der vi kan gå på skole og studere i bøtter og spann. Du som bor i Norge har fått en enorm fordel – så benytt deg av den. Bit tennene sammen og hold ut. Men husk også på at samme hvor dårlig det går, vil du likevel – bare fordi du er nordmann – være blant den delen av verdens befolkning med best utdannelse. Alt handler om å se på situasjonen i det rette perspektivet, skjønner du…

• Mamma har ei gammel tante. Hun er veldig koselig, og veldig klok, på sin egen originale måte. Et av visdomsordene hennes gjentar jeg for meg selv hver eksamenstid, og det er det enkleste og klokeste rådet jeg vet om: ”Bare gjør ditt beste, så kan ingen kreve noe mer av deg.” Det er nærmest simpelt, og det kan hende næringslivstopper og inntakskontorene på diverse skoler vil være uenige, men det er jo sant: Hvis du har gjort ditt beste, har du også utnyttet potensialet og mulighetene dine så godt du kan. Og da skal du være fornøyd, uansett hvordan det går.

• Til slutt: Ikke stress så altfor mye. Paulus sa noe klokt en gang: ”Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus” (Filipperne 4:6-7). Jeg sier ikke at du skal overlate lesingen og puggingen til Gud. Vi er satt på jorda for å arbeide og benytte oss av evnene våre. Men ikke heng deg opp i resultatet. Ikke vær bekymret. Gjør ditt beste (som tanta til mamma sier), og la Gud ta seg av resten. Han vet best, tross alt.

Så lykke til  fremover – og husk at det blir sommerferie til slutt. Jeg lover.

Ill.foto:  Alan Cleaver på Flickr.com