Nestekjærlighet på utlån

Skolen er (endelig?) i gang! Jeg er en av de som har sett frem til skolestart. Gjennom en lang og fredelig sommer har jeg sakte men sikkert blitt motivert for å starte opp igjen. Noe handler om selve studiet mitt, noe handler om å komme tilbake til hverdagsrutiner igjen og noe handler også om det sosiale. Det er gøy å treffe venner igjen etter ferien, se gullrekka sammen på fredagskvelden og spille fifa med kompiser på kveldene.

Nytt av året  var et fadderopplegg på høyskolen min. Ikke i den betydning man tradisjonelt tillegger «fadderuke», men et opplegg med boller og brus og sosiale happeninger. Målet var jo selvfølgelig at vi som har gått der noen år skulle få mulighet til å bli kjent med noen av de nye, og at de nye skulle føle seg velkomne og kunne bli kjent med oss. Ikke bare skulle de føle seg inkludert, men de skal kunne bli inkludert i miljøet på skolen. Dette var et veldig bra tiltak, og jeg tror at de som deltok har fått satt navn på noen nye ansikter, og knyttet noen nye bekjentskap.

Forventer å få noe tilbake

Det krever ganske  lite energi å delta på et slikt opplegg. Men når hverdagen kommer igjen koster det litt mer krefter å bli kjent med noen nye. Det blir vanskeligere å inkludere nye i «gjengen», og det blir vanskeligere å se de som trenger å bli sett.

På dette fadderopplegget  var det en student som sa noe lurt. Han mente at man ofte investerer tid i folk hvor man forventer å få noe tilbake. For min egen del kjenner jeg at det er treffende. Det er lettere å henge med venner i friminuttet, sitte med folk man kjenner i lunsjen og treffe kjentfolk på fritiden. Det krever så lite, og man blir værende i den behagelige komfortsonen. Å ha en fem minutters samtale med noen som står alene i friminuttet derimot, det koster så mye mer.

Selv merker jeg  at jeg er veldig glad i komfortsonen min når det kommer til sånt. Og det er ikke noe problem å finne unnskyldninger for å slippe å trø utenfor: «Det er sikkert noen andre som tar seg av det», «Jeg er ikke i humør til det akkurat nå», «Er midt i en viktig samtale akkurat nå…». Det er alltid noen som trenger å bli sett, og for at de skal bli sett krever det at noen tar initiativ og møter dem. Det koster å være den som tar initiativet, for noen mer enn andre, men det blir satt pris på av den som blir sett.

Nestekjærlighet er ikke noe du kan holde for deg selv.

«Du skal elske  din neste som deg selv.» sier Bibelen (Matt 22:36). En viktig ting å legge poengtere her: Nestekjærlighet er ikke noe du kan holde for deg selv. Den barmhjertige samaritan (Luk 10:25-37) viste en slik nestekjærlighet til mannen som ble overfalt av røvere. Han fikk «inderlig medfølelse» med ham, og pleide sårene hans før han booket ham inn på et herberge. Han gav verten på dette herberget penger slik at mannen kunne bli stelt godt med. Som om det ikke skulle være nok, skulle han komme tilbake med mer penger dersom det trengtes mer. Han gav av seg selv, investerte både tid og penger i denne fremmede mannen, uten å forvente å få noe tilbake. (Les også Luk 6:31-37)

Her er da  ukas utfordring: 1. Be Gud om å vise deg hvem som trenger å bli sett. 2. Invester tid uten å forvente å få noe tilbake.

Foto: David Goehring @ flickr