Nasareerne

Islamistene i organisasjonen ISIL har tatt kontroll over store deler av Irak og Syria. En organisasjon som følger en ekstrem tolkning av Islam, fremmer vold og brennmerker de som mener noe annet, deriblant ikke-muslimer. Målet er å etablere en islamist-ledet stat som strekker seg gjennom Irak og Syria.

«De lever i ørkenen eller på gata. De har ikke noe sted å gå.»

De kristne i disse områdene har møtt stor motstand. I Mosul, en by hvor kristne og muslimer har levd fredfullt side om side i omlag 1400 år, var før den amerikanske invasjonen i 2003 hjem for omlag 60 000 kristne. Nå er det så godt som ingen igjen.

Den 18. juli fikk minoritetene i Mosul tre alternativ: Omvend dere til Islam, betal jizya (en skatt for ikke-muslimer) eller dø. Hvis de ikke føyet seg etter dette innen dagen etterpå, fantes det ikke noe annet alternativ enn “å gi dem sverdet”. De som flyktet byen ble plyndret for alle sine eiendeler, til og med medisiner. De lever i ørkenen eller på gata. De har ikke noe sted å gå.

I den nord-syriske byen Raqqa har kristne fått et lignende ultimatum: Bli drept eller skriv under på en “dhimmi-kontrakt”, en kontrakt som er en del av tradisjonell islamsk sharia-lov med røtter tilbake til middelalderen. Det innebærer at de kristne må betale beskyttelsespenger for å kunne møtes for tilbedelse i kirker. Ellers må de kle seg etter islamske klesregler, ikke vise troen i offentlighet, og ikke snakke støtende om Islam eller muslimer, bl.a.

«N for nasrani»

Husene i Mosul ble merket med den arabiske bokstaven “n” som et tegn på at huset kunne plyndres. “N” for “nasrani” – ordet som blir brukt om kristne i området. Et gammelt navn på syriske kristne, som også senere ble anvendt av perserne, armenerne og senere araberne. (se Apg 24:5) Mange kristne rundt om i verden har den siste tiden vist sin støtte til sine brødre og søstre i forfølgelse, blant annet gjennom nytt profilbilde på facebook med den arabiske bokstaven “n”.

Forfølgelse for sin tro er noe flere titalls millioner lider under verden rundt. I 36 av de 50 landene hvor det er vanskeligst å være kristen, er det islamsk ekstremisme som er hovedkilden bak.

«Vi kan ikke forstå det skikkelig, men vi kan likevel handle.»

“For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.” (1 Kor 12:26-27)

Det er vanskelig å forstå. Det er vanskelig å se hvor ille situasjonen er, vi lever tross alt i Norge. Vi lever trygt. Det er så fjernt, så ukjent, så uforståelig å bli forfulgt. Å reelt måtte frykte for sitt liv, på grunn av sin tro. Vi kan ikke forstå det skikkelig, men vi kan likevel handle.

Det er våre brødre og søstre som lider. Vi er ett med dem gjennom Jesus Kristus. Vi skal våke og holde ut i bønn for alle de hellige skriver Paulus. “Glem ikke mine lenker!” skriver han til kolosserne. (Kol 4:18) La det være en påminnelse for oss også. La oss ikke glemme våre brødre og søstre.