God jul!
Mens vi venter på maten og pakkene...
Leder
Ukas leder er skrevet av Narve Kragset Nystøyl. Han er litteraturstudent og journalist i iTro. Han er også over gjennomsnittlig avhengig av YouTube.
Det er julaften morgen, og åjåjåj som jeg elsker denne dagen! Jeg får knapt sove (tulla, jeg får alltid sove om morgenen, og spesielt etter å ha pynta treet hele natta), jeg er så spent og gira at jeg knapt klarer å spise (tulla igjen, jeg klarer alltid å spise for mye) og tida går som vanlig alt, alt for sakte (lol! Som om den kunne gjøre det. Saktere tid = mer tid til å spise. Elementært, min kjære Watson).
Men altså, det er noe helt spesielt med denne dagen, ikke sant? Jeg gleder meg som en hund! Som en hoppende hund! En Sherlock Holmes-hund, faktisk. Det sitrer liksom i hele kroppen, fra fingertupp til fingertupp og fra håret til tåspissene.
Det er prisen å betale for å anskaffe seg barn
Forresten er det mulig at pappa sine tær sitrer litt mer enn mine akkurat nå, av kulde, siden mamma har kidnappet de gedigne røde ullstrømpene hans og fylt dem med klementiner og twist – men det er prisen å betale for å anskaffe seg barn, har jeg hørt. Kidza får julestrømper, pappa får kalde føtter.
Vent, kalde føtter, sa du? Litt vel sent for det nå, min gode mann. Gled deg, pappa, her er jeg!
Forresten! Mens jeg husker det. Kan noen være så snill å hjelpe Askepott med å finne igjen hesten sin?
Men til saken. Det er liksom noe magisk med jula. Og det er noe langt bedre og større og mer imponerende (og sjokkerende og ufattelig) enn et billig lite triks som Wingardium Leviosa (husk: Trykket på o-en)! Ja, tenk, det er enda mer utrolig enn en gammel dame i et lilla laken som hopper rundt og synger Bibbidi-Bobbidi-Boo! For ikke å snakke om mer overbevisende.
For det er ikke magi – det er sant! En jomfru fødte et barn (en umulighet! Men ikke for Gud), og det var Guds enbårne sønn – også kjent som Jesus Kristus – som ble verdens frelser og sonet våre synder.
Ta deg en klementin og husk å si takk
Vi snakker om en av verdenshistoriens største hendelser – og den skjedde for akkurat din skyld. Så ta deg en klementin og husk å si takk i kveld – ikke bare til foreldre og søsken og sære tanter som gir deg mer eller mindre bra julegaver, men til din Himmelske Far, som ga deg det beste han hadde. Sin egen sønn. Vår frelser.
Det er verdt å juble for, det.
Åja. Og så må du huske å pakke fint inn julegavene! Sånn som DETTE. Eller DETTE. Eller kanskje SÅNN. Eller SLIK.
God jul fra alle oss i iTro!
Ill.foto: missteee på Flickr.com