Feste og faste

Folkens, det er vår. Jeg vet det fremdeles er februar, men jeg nekter faktisk å godta noe annet. Det er vår, det er tid for fornyelse og spirende vekster og en ny start for både naturen og meg og deg.

Og så er  vi midt i fasten, forresten. Faster du? Eller fester du istedenfor, siden det tross alt snart er vår?

Apropos faste. Og feste. Fasten ble jo innledet for et par uker siden med Fastelavnssøndag, en dag med mange merkelige (og delvis gamle og hedenske) tradisjoner.

Ikke så veldig effektivt

Visste du for  eksempel at i riktig så gamle dager pleide de å ønske våren velkommen ved å feste nakne jomfruer foran plogen? Ikke særlig festlig, i hvert fall ikke for de stakkars jentene. Så akkurat den tradisjonen er det kanskje like greit at vi har lagt fra oss – det virker jo litt kaldt. Og egentlig ikke så veldig effektivt, heller.

Men nok festing . Tilbake til fasten. Jeg faster ikke. Jeg har dessverre ikke selvdisiplin nok. Men jeg fester, da. Nærmere bestemt har jeg festet en huskelapp på innsida av soveromsdøra, for å minne meg på å være ekstra flink med bibellesingen i fastetiden. Lade opp til påske, liksom. Og det funker.

Egentlig bør du spise litt ekstra

For faste handler  ikke bare om å holde seg unna noe. Hovedsaken er å være litt ekstra fokusert på Gud, og på det fantastiske påskebudskapet. Så egentlig bør du spise litt ekstra. Åndelig føde, altså. For da blir det fest. Fastefest. Og så påskemorgensfest. Bedre start på våren får du ikke.

Ill.foto:  bunchofpants på Flickr.com