Det gode

De siste dagene har vi nordmenn fått terroren tett innpå oss – igjen. Til tross for at den på en måte var langt borte. Gisselsituasjonen i Algerie, med ufattelige lidelser for både nordmenn og mange andre mennesker fra hele verden, har bevist atter en gang at denne verden som vi lever i er full av spenninger, konflikter, hat – og vanskelige beslutninger.

Terror er en  fæl ting. Og det er en uakseptabel ting, en forkastelig måte å reagere på i møte med en meningsmotsetning. Det kan ikke tolereres, og ble heller ikke tolerert. Resultatet ble tragisk, uansett. For begge sider.

Uenighetene som ligger til grunn må respekteres

Volden kan ikke  tolereres. Men samtidig er det uhyre viktig å huske på at uenighetene som ligger til grunn må respekteres. Det betyr ikke at man aksepterer og gir sitt godkjenningsstempel til hat og ondskap, men at man viser åpenhet, vilje til forståelse – og tålmodighet.

Tålmodighet er en dyd. Respekt også.

Jesus sa: ”La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!” (Rom. 12,21).

Det er selvfølgelig  viktig å tenke – og lett å være enig i – at man ikke må overføre terroristers hatefulle handlinger og meninger til andre som har samme tro, samme nasjonalitet eller samme utseende. Det er en naturlig og essensiell del av et åpent, demokratisk og multikulturelt samfunn.

Å skulle være god mot de som faktisk står bak slike tanker og handlinger, derimot, det er jammen ikke like lett. Men det gjør det ikke mindre viktig.

Noen mennesker er  virkelig helt grusomt onde. Men alle mennesker, til og med de som er grusomt onde, har verdi. De har alle vært søte småbarn som gråter av savn når mor ikke er i nærheten, eller som er mørkeredde om natten. De har alle vært forsvarsløse foster i mors liv. De har alle noen de er, eller har vært, glade i – og noen som er glade i dem. Gud, blant annet.

Alle har en mamma

Når en selvmordsbomber  eller terrorist dreper hundrevis av mennesker, er det en forkastelig handling. At terroristen selv dør gjør vel bare verden litt tryggere? Men alle har en mamma. Eller en pappa, eller søsken. Som elsker dem, tross alt. Det finnes noe som gjør mer vondt enn at det uskyldige barnet ditt dør, tror jeg. Bare spør moren til en som dør etter å ha gjort seg skyldig i grusomheter.

Alle har en  mamma. Og alle har verdi. Vi kan ikke tolerere at vold brukes for å vinne diskusjoner, men vi må tolerere at vi er uenige. Vi må overvinne det onde med det gode. Noen må begynne, og kampen begynner i det små. Så begynn med å huske dette: Alle har verdi for noen. Vær en noen. Det er der det gode kommer inn.

Ill.foto:  Lel4nd på Flickr.com