Den svarte boka med fiender

I et av intervjuene jeg husker best fra talkshowet Skavlan, fortalte en av gjestene om en interessant bok hun hadde. Hun kalte den «den svarte boka», og jeg fikk fort en følelse av at fargevalget ikke var helt tilfeldig.

For denne svarte boka hadde nemlig et helt bestemt formål – her skrev hun ned navnene på alle sine fiender.

Hvilke konsekvenser det fikk å bli oppført i den svarte boka hennes ble det ikke sagt så mye om, men det var ganske klart for meg at dette var en bok jeg helst ikke ville havne i.

Den alltid sjarmerende Fredrik Skavlan spurte på sitt alltid sjarmerende vis om gjesten brukte en blyant når hun skrev inn disse navnene, og om det dermed var mulig å bli «suddet ut» (svorsk for å»bli visket ut»). Men hun var veldig tydelig at dette ikke var en mulighet, og at det ikke var noen enkel blyant hun brukte. Hadde man først blitt skrevet inn i den svarte boka, kunne man aldri bli suddet ut.

Guds bok er annerledes

Mens hun fortalte videre om denne svarte boka, satt jeg samtidig og tenkte på noe jeg har lest i Bibelen. For der kan vi lese at Gud også, i likhet med denne gjesten, har en bok full av navn.

Heldigvis er ikke de to bøkene helt av samme type. For hadde Gud hatt en sånn bok, der han skrev inn alle sine fiender med blekk som ikke kunne bli suddet ut, da hadde vi vært ille ute alle sammen.

For Bibelen forteller at vi alle faktisk i utgangspunktet er Guds fiender. Vi står av naturen i opposisjon til Gud (se f.eks. Rom 5,10). Men Gud har ikke lyst på en bok full av navn på fiender. Og selv om vi selv ikke er i stand til å endre på dette, kan faktisk Gud sudde ut fiendestatusen vår. Og dette har Jesus gjort.

Boka jeg vil ha navnet mitt i

For den boka vi kan lese om i Bibelen, og også bli skrevet inn i, er ikke en svart bok med navnene på Guds fiender. Mer motsatt kan det vel omtrent ikke bli. For denne boka til Gud kalles «Livets bok«, og er en bok med navn på dem som er Guds barn, og ikke hans fiender.

Og er det bare én bok jeg vil ha navnet mitt i, så er det denne.

Jeg hørte en gang en historie om en liten gutt som hadde hørt om denne boka til Gud for første gang.

Da han skulle legge seg om kvelden, krøp han inn under dyna si, foldet hendene og sa: ”Jesus, kan du sjekke om navnet mitt står skrevet i boka di? Og hvis ikke så heter jeg Per.”

Jeg tror jeg vil be den samme bønnen som Per.