Den store fortellingen

Tema for iTro.no i mars er; «Den store fortellingen». Fortellingen fra skapelse, gjennom syndefallet og til frelse og nytt håp. Du har kanskje allerede lest Simeons sak om den røde tråden i Bibelen? For ja, det er virkelig en rød tråd gjennom hele Bibelen! Gjennom denne måneden vil det komme saker som belyser sammenhengen mellom historier i Bibelen, og mellom fortid, nåtid og framtid.

Historien bygger seg opp fram mot Påske i slutten av måneden, en avgjørende del av den store fortellingen. (Påskereserie vil komme!!)

Bibelen er full av skatter, noen finner man i enkeltvers eller i enkeltpersoners møte med Gud, andre finner man ikke før man ser hele Bibelen i sammenheng. For meg er denne store sammenhengen trosstyrkende og gir meg et fundament for å forstå mer av det som ligger i enkeltskattene.

Noe å leve for

Historier og enkelthendelser i Bibelen kan gi oss styrke og visdom. Men det er først når vi ser den store fortellingen samlet at vi får et helt verdensbilde og historien blir verdt å leve for. Jeg vil ikke at troen min kun skal handle om å bli et bedre menneske eller hvordan livet skal leves best mulig. Bibelen sier selvfølgelig noe om disse tingene også, men Bibelen har også et mye større perspektiv.

For Bibelen gir oss ikke religion for religionens skyld, eller som maktmiddel for å få oss til å leve på en bestemt måte. Det er ikke kun enda et alternativ til det gode liv, eller en av mange sannheter vi kan velge mellom. Bibelen gir oss Guds overordnede plan for menneskeheten, hans intensjoner for sitt skaperverk. Vi ser ikke frem mot en drømmeverden som en gang skal komme, vi venter på at alt skal settes tilbake til slik det i utgangspunktet var ment å være.

Hovedlinjene gir fundament

Klarer vi å se de store linjene i Guds store fortelling, tror jeg at det vil gi oss et trosfundament som er sterkt og som også tåler at vi noen ganger kan synes at Bibelen ikke gir helt mening. Noen ganger er det vanskelig å forstå, men hovedbudskapet er kraftfult nok til at jeg velger å bygge livet mitt på det.

Vi har en Gud som skaper. En Gud som lar oss ta egne valg, selv om disse fører oss bort fra alt som er godt. En Gud som gir nye sjanser og drøyer så lenge han kan med å gi oss opp. En Gud som helt fra begynnelsen hadde en plan som ville gi alle som har lyst til å igjen være nær ham, muligheten til det. En Gud som var villig til å ta all straff på seg og dø, for å igjen kunne være nær disse som valgte å ikke ha noe med han å gjøre.

En Gud som vet alt, som kjenner mitt innerste mørke, men likevel ser på meg og sier; elsket barn. Det er kjærlighet, det er nåde og det er den store fortellingen.