Vi har fått et nytt ord i Norge. Det var Sylvia Listhaug, regjeringsmedlem fra Fremskrittspartiet som lanserte det forrige uke.

Godhetstyranni.

Ifølge Listhaug, og flere med henne, rir denne tyrannen Norge som en mare.

For ordens skyld: tyranni er ifølge Store norske leksikon «en styreform der én person, en tyrann, i prinsippet har all makt, og styrer på en vilkårlig måte, det vil si uten grunnlag i offentlig kjente lover, og med utstrakt bruk av ekstreme virkemidler som vold».

Så ille har det altså blitt i Norge, om vi skal ta ministeren vår bokstavelig.

Forferdelig samfunn

Vi pines og vi plages av denne tyrannen som tar i bruk helt ekstreme virkemidler. Foreløpig er det ikke rapportert om voldelige handlinger, men det kan nesten virke som om det bare er et tidsspørsmål.

Denne tyrannen som plager oss, er altså godheten.

Den ufordragelige godheten. Den uutholdelige godheten. Den godheten som gjør det helt forferdelig å leve i et samfunn.

Det tror jeg alle som har levd i et tyranni kan skrive under på – det er ikke et sted du har lyst til å leve. Du får lyst til å flykte.

Kan du tenke deg noe så forferdelig som godhet? Nei, det vil jo rett og slett være helt ulevbart her i steinrøysa vår om denne godheten skal få herje fritt.

Kirken og politikk

Listhaug hevder godhetstyranniet gjør at alle som tar til orde for en streng innvandringsdebatt fremstilles som «fæle mennesker».

Ekstra ille for henne er det at Kirken er med og kritiserer en innstramning nå midt i flyktningkrisen. Det er rett og slett uhørt, mener hun. Kirken skal ikke være opptatt av politikk.

Politikere som mener noe om teologi var visst ikke et like stort problem. I Dagsnytt 18 uttalte ministeren at Jesus selvsagt ville vært enig i en streng asylpolitikk nå. Han var jo opptatt av å hjelpe flest mulig. Da nytter det jo ikke å hjelpe her i Norge, må vite. Da må folk hjelpes i nærområdene. Det skjønner selvsagt Jesus, ifølge Fremskrittspartipolitikeren.

Sint Jesus

Nå snakket ikke Jesus veldig mye om å hjelpe flyktninger akkurat i Norge. Det kan naturligvis ha noe med at ingen i jernalderen var så dumme at de flyktet til den iskalde utposten langt der nord.

Han snakket imidlertid ganske mye om godhet. Og det er mulig jeg har oversett det, men jeg kan ikke huske noen bibelvers hvor dette omtales som noe negativt. Som en tyrann.

Jesus kunne for øvrig bli rasende. Kjempesint. Kalte folk for ormeyngel og det som verre var. Men det var ikke fordi de var gode. Det var heller når det var omvendt.

Takknemlig for tyrannen vår?

Det finnes noen tyranner i verden. Mange mener presidenten i Syria er en. Lederne i IS og Taliban kan nok ha en del av trekkene. Spør de som rømmer fra Eritrea. De vet nok litt om hva en tyrann er.

Jeg tviler på «godhet» er det første kjennetegnet de trekker frem.

Nå er jeg heller ikke helt sikker på om det bare er godhet som preger innvandringsdebatten her hjemme. Jeg synes det heller kan være en del grums.

Kanskje vi heller skal se litt annerledes på det, og være takknemlige om godheten faktisk får herje litt med oss?