Avsporing

Jeg skal alltid mene det riktige, leve sånn og sånn, huske å be, gå på møter, være snill, alltid si ja til oppgaver, fortelle andre om Jesus. Jeg strekker ikke til, det føles så slitsomt.Også vil jeg egentlig ikke noe annet enn å sitte stille i sofaen, spise popcorn og se på tv.

Da har jeg spora av

Da har jeg  spora av. Da har jeg misforstått. Da har jeg snudd opp ned på det Gud egentlig vil. Livsglede, fred ogtrygghet for eksempel. Et liv i  og av  Guds nåde.

I menigheten jeg går i har vi en visjon: «Vi vil se mennesker forvandlet ved Guds kraft.» Det er på sporet.

Dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. 1 Pet 1,5

Det er Gud  som ved sin kraft (han er jo verdens største og mektigste og sterkeste) skaper tro i hjertet mitt, og bevarer meg helt fram til frelsen. Det er Gud som gjør det som trengs, ikke jeg. Og jeg trenger å høre det igjen og igjen.

Derfor har jeg begynt å be om at Gud må lære meg mer

Men jeg tror  ikke han vil jeg skal sitte i sofaen og se på tv resten av livet. Derfor har jeg begynt å be om at Gud må lære meg mer om hvem han er. Vise meg hvilken plass han vil ha i livet mitt, vise meg mennesker jeg kan bety noe for, gi meg glede i det jeg gjør, gi meg kjærlighet til menigheten min.

Jeg tror det er en god begynnelse. Det er Gud som skal forvandle meg, da må det begynne i relasjonen ‘Gud og meg’. Og da er det beste stedet å begynne i hans nærhet, i samtale med han. Tenk at han vil det! Det er nåde.

Ønsker deg ei god uke!

Hilsen Maria Celine

Ill.foto:  Ariwasabi/ Fotolia