Langfredag

Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen – ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»

Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’» Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.

Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange. Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»

Kjærligheten

Smerten Jesus gjennomgikk var enorm. Han ble pisket og korsfestet. Forlatt av mennesker, og forlatt av Gud. Selv om det han måtte gjennomgå var forferdelig, vitner det samtidig om en enorm kjærlighet. Korset blir en proklamasjon av Jesu lidenskapelige kjærlighet til oss. Jesus gav seg selv for oss, mens vi fortsatt var syndere. Menneskene rundt hånet ham, men selv disse var han villig til å dø for. Det er kjærlighet det!

Det er fullbrakt!

I tekstene fra Johannes nevnes det noe Jesus sa på korset, rett før han tok sitt siste pust. «Det er fullbrakt!» (Joh. 19; 30) Dette er en av de fineste bibelversene jeg vet om.

Alt er ferdig. Jesus har tatt på seg alt. Han led og døde, slik at vi aldri i evighet skal dø. Utsagnet minner oss om at Guds store freplsesplan i dette øyeblikk blir oppfylt, og det minner oss om at det er ingenting vi kan gjøre for å fortjene frelsen. Jesus har gjort alt, vi skal bare ta i mot. Det er ingenting jeg kan gjøre som kan legge til eller trekke ifra noe som helst. Det er fullbrakt, av nåde.

Les mer om det som skjedde Langfredag:

Matteusevangeliet
Markusevangeliet
Lukasevangeliet
Johannesevangeliet