Ytringsfrihet
Ytringsfriheten umistelig i et demokrati. Men som kristne har vi noen idealer for hvordan vi skal bruke den.
Kommentar
Egil Sjaastad jobber påFjellhaug Internasjonale Høgskolei Oslo, som bl.a. driver bloggen»På sporet av sannhet«.
I høst har denmuslimske verden vist muskler. En film om Muhammed satte sinnene i kok. Reaksjonene var kraftige. For alvorlige muslimer er nedlatende omtale av Muhammedblasfemi.Og blasfemi rører ved det innerste hos dypt religiøse mennesker.
Muhammed er en del av deres identitet. Å tale nedsettende om Muhammed oppleves respektløst og overlegent – overfor dem som mennesker. «Den vestlige verden gjør narr av oss.» Slik opplever de det. Den følelsen får også de som bare er «kulturmuslimer», især når ekstreme islamister hisser opp til vold og brutalitet.
Men er ikke ytringsfriheten umistelig i et demokrati? Jo. Å lage karikaturtegninger og satirer bør ikke bli straffbart. Demokratiet kjennetegnes av åndsfrihet, og åndsfrihet er frihet til åmene noe offentlig– selv om meningene er stikk i strid med flertallets. Åstraffeprovoserende og nedsettende ytringer blir for risikabelt. Det kan undergrave den åndsfriheten som vi har, men som mange i muslimske landikkehar.
For Paulus ville mobbing være helt i strid med idealene
Likevel: Som kristne har vi noen idealer forhvordan brukeytringsfriheten. I den aktuelle debatten innebærer det to ting:
1) Å ta avstand fra ondsinnet mobbing og nedlatende ytringer – uansett hvem som bærer dem fram, og hvem de bæres fram i mot. Tygg på følgende setning:Vi skal bruke ytringsfriheten til å arbeide imot holdninger som andre bruker ytringsfriheten for å fremme.Forsto du den?
Vi skal behandle medmennesker med respekt. Vi skal tenke på deres beste. Vi skal arbeide for fred og gode relasjoner. Vi skal bygge broer over til annerledes tenkende. I Det nye testamente ser vi dette i praksis. Ta for deg 1 Kor 9,19-22. For Paulus ville mobbing være helt i strid med idealene. Han gikk Jesu ærend, og Jesus handlet alltid i kjærlighet.
La oss øve oss i å bruke ytringsfriheten, ikke nedlatende, men i kjærlighet
2) Å dele med andre det som Jesus har bedt oss å dele.Vi har alle en kontaktflate mot ikke-kristne mennesker. Den gir oss store muligheter. Ingen blir fengslet for å ta kontakt og spørre medmennesker om deres forhold til den kristne tro. Kanskje vil vi oppdage at dører står på gløtt både her og der. Ikke minst blant innvandrere. Vi har ytringsfrihet, og vi kan ikke oppleve verre ting enn å bli avvist eller ristet på hodet av.
Vi skal gå fram med visdom og vise interesse for folks hverdag. Men vårt største mål er å komme dem «under huden» – og si om noe Jesus. Om hvem han er, hva han har gjort, hva han betyr for oss. Jesus vil nå fram til våre venner, naboer, slekt, medarbeidere – gjennom oss.
La oss øve oss i å bruke ytringsfriheten, ikke nedlatende, men i kjærlighet – som vitner om han som vil at alle skal bli frelst.
