Til opprør
Vi lever i et samfunn som preges av press mot de svakeste; fosteret i magen, den svakeste i klassen. Opprøret mot dette må komme fra oss kristne.
Utenfor Blitzhuset i Pilestredet i Oslo, den venstreradikale ungdommens høyborg, står det tagget: «Ingen nazister i noen gater!», med tykk strek under «noen», slik at ingen skal misforstå. Budskapet er for all del fint, men det har vært allment akseptert i 70 år (og når så du sist en «nazist» på gaten?).
Under Skeive dager henger det et banner fra vinduene med et enda tammere budskap: «Vær deg sjøl!»
Tid uten motstand
Vel, dersom dette er ungdomsopprøret av det 21. århundre, har foreldregenerasjonen intet å frykte. Selv raddisungdommen har blitt politisk korrekte. Homofiles rettigheter, motstand mot nazisme, miljøvern og Israel-boikott er ikke akkurat sprengstoff i norsk offentlighet.
Vi lever i en tid uten motstand. De fleste er enige om det meste. Moderne nordmenn forstår seg selv som frigjorte og fordomsfrie. De har ingen tabuer – tror de.
Sannheten er at de er fulle av tabuer. De har bare byttet ut de gamle tabuene med noen nye. Stort sett er det de kristne tabuene de har byttet ut.
I 2017 kan barn bestemme sitt eget kjønn, et foster har ingen rett til liv, ekteskapet er noe annet enn hva det alltid har vært, hele livet handler om hvor mange venner eller eiendeler vi har, eller hvor godt vi ser ut.
Gå til arenaen og kjemp
Dette er ingen kristen kultur. Og det kan vi ikke endre over natten. Men vi er som kristne forpliktet til å bidra til å endre kulturen i en positiv retning, for vi er kalt til å etablere Guds rike. Her og nå. Og når det står om livet – enten det er livet til et uskyldig foster, eller livet til jenta i klassen som lider under presset til å være «perfekt» i den grad at hun vurderer å ta livet sitt – må vi handle raskt.
Det virkelige opprøret i dag må komme fra oss kristne.
Derfor må du ikke bare lese avisene, men delta i debatten. Ikke ta til takke med tilskuerplass, men gå til arenaen og kjemp. De første kristne måtte kjempe mot løver og gladiatorer, helt uten våpen. Det minste vi kan gjøre, er å følge i deres fotspor. Vi blir tross alt ikke drept for vår tros skyld. Men det betyr ikke at vårt opprør ikke koster. Du må være villig til å ofre noe av det kulturen forteller oss er det viktigste av alt: anerkjennelse og popularitet.
Ikke sløs bort livet
Vårt våpen er Sannheten selv. Den kan vi bare gjøre kjent om vi ønsker det. Vår utrustning er de personer som Gud har skapt oss til å være. Vi har alle ulike nådegaver. Finn ut hva dine er. Og bruk dem.
Kanskje viktigst av alt: fordyp deg i din egen tro. Den er felles for oss alle. Lær mer om kristendommens tradisjon, tenkning og troshelter. Så vil du stå bedre rustet til kampen.
Gjør alt med nestekjærlighet. Vit hva du står for, men våg å bli motsagt. Be for dem som er uenige med deg.
Du er en uvurderlig brikke i debatten om vår kulturs fremtid. Ikke sløs bort livet på å sitte på sidelinjen. Og ikke godta alt den egodyrkende kulturen forteller deg. Du er kalt til å dyrke Gud. Du er kalt til å utrette noe stort for Guds rike.
Til opprør!