Skal tro kastes ut av skolen?
Ofte sendes signalet "Greit at du tror, men hold det for deg selv".
Etter tre års innsats fra lokale menigheter, lagsansatte og et knippe modige ungdom, fikk elevene ved en ungdomsskole på sørlandet endelig lov til å holde lagsmøte tidligere i vår.
Selvfølgelig skal unge mennesker være fri til å samles omkring sin mest grunnleggende overbevisning, også på skolen. Dette slås ettertrykkelig fast i forrige regjerings utredningen om Det livssynsåpne samfunn. Der sies det at «skolen i alt sitt virke skal bidra til forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livs- synsspørsmål».
Forståelse, respekt og dialog mellom mennesker med ulike livssyn oppnås når disse får møte hverandres tro slik den faktisk er – en av mange goder som den offentlig skolen legger til rette for – her møtes mennesker på tvers av tro, rase og kultur og finner sammen gjennom felles erfaringer. Av og til fører det til spenninger og disse er ikke alltid like lett å håndtere, men bare ved å stå i disse spenningene kan vi oppnå ekte forståelse, respekt og dialog.
Derfor er det så underlig når rektorer nekter elever og møtes på sin egen fritid for å snakke åpent om tro. At disse rektorene ikke ser at deres båndtvang fører til det motsatte av ønsket resultat; fortielse, intoleranse og fravær av åpen dialog. At de mellom linjene sender ut signalet «greit at du tror – men hold det for deg selv».
Kalde skuldre
Jeg vet ikke hvorfor elevene frem til nylig ble nektet å starte skolelag på en skole på sørlandet, men jeg vet at hendelsen ikke er enestående. I Laget mottar vi stadig henvendelser fra unge idealister som ønsker å stå for noe annerledes midt i ungdomstidens jag etter å passe inn, men som istedenfor heiarop, møter en kald skulder hos skoleledelsen. Rektor ved skolen snudde heldigvis, dessverre er ikke enden på visa alltid like lykkelig.
At avvisningen ofte begrunnes med at man ønsker «en livssynsnøytral skole», er ikke særlig tillitsvekkende ettersom det ikke finnes et livssynsnøytralt menneske på denne jord. Ei heller er det i tråd med Stålsett-utvalgets skildring av den livssynsåpne skole.
Langt verre er det likevel når skolens ledelse ytrer holdninger som, «skal vi tillate dette, må vi åpne opp for alt». Til disse – som frykter et for stort engasjement fra elever i den norske skole, være seg kristen, muslim eller humanetiker, så har jeg bare en ting å si – skaff deg en ny jobb.
Kjenner du noen som møter slik motstand fordi de prøver å starte lag på sin skole, så stå på, kjemp for tros- og ytrings- friheten slik som gjengen på den sørlandske skolen. Vi i Laget hjelper dere gjerne.