På en annen frekvens

Ikke svarer han  på den kjappe bønnen jeg nettopp har formulert, ikke føler jeg at han tar noe særlig del i mitt liv, og jeg kjenner ikke alltid på en vidunderlig frelsesvisshet dypt inne i meg selv. I disse situasjonene så er det nettopp Gud som ofte får skylden. Men er det rettferdig, eller i det hele tatt sant at det er hans feil?

Bibelen legger ikke noe som helst skjul på at folk klager og roper til Gud. Klagesangene er en bok i Bibelen som består av nettopp klagesanger til Gud. Et eksempel på klaging på Gud fra Israelittene i Klagesangene kan være fra kapittel 2, vers 5: ”Herren er blitt som en fiende.”

Vi har faktisk fått en slags oppskrift på hvordan vi kan ta del i fellesskapet med han

Det kan være  godt å tenke på at vi har en Gud som faktisk tillater klaging – og som ikke legger skjul på at folk er misfornøyd med hva han foretar seg. Selv om all klagingen ikke alltid er like rettferdig.

Heldigvis er det ikke bare slik at Gud har gitt oss lov til å klage på han – vi har faktisk fått en slags ”oppskrift” på hvordan vi kan ta del i fellesskapet med han. Det kommer nok ikke som et sjokk at jeg snakker om Bibelen, Guds ord. I 2.Timoteusbrev kapittel 3, vers 16-17 står det: ”Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.”

Samtidig finnes en drøss av vers i nettopp Bibelen, som bekrefter dette Paulus snakker om. Når det gjelder å komme nær Gud, står det følgende i Jakob 4.8”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere”,mens det i Salme 145, vers 18 står: ”Herren er nær alle som kaller på ham,alle som kaller på ham i sannhet.”

For vi er faktisk så privilegerte at vi kan søke kontakt med ham – når det passer oss

Når vi føler  at Gud er langt borte, så bør vi jo da lese i Bibelen og be, rett og slett gjøre det vi kan for å ta komme nær ham igjen. For vi er faktisk så privilegerte at vi kan søke kontakt med ham – når det passer oss.

Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg ikke alltid gjør det. Jeg bruker heller tiden på å gjøre andre ting, som ikke nødvendigvis har så mye med Gud å gjøre, som for eksempel å sitte på facebook eller å se på tv. Men for å kunne ta del i et fellesskap med Gud, så må vi inn på en annen frekvens. Han frekvens.

Da er det godt å tenke på at selv om vi kanskje kritiserer Gud ufortjent, og ikke er flinke nok til å vandre sammen med ham, så har han lovet å være trofast mot oss. I 2.Timoteusbrev 2.13 står det: ”Er vi troløse, så er han trofast, for Han kan ikke fornekte seg selv.”

Uansett hvor mye  eller hvor lite jeg tar del i fellesskapet med Gud, så vil han alltid være der i like stor grad. Mer betryggende blir det ikke.

Ill.foto: © vectomart – Fotolia.com