Har vi noe å lære?

Jeg rigget meg til i leiligheten min i Oslo med gardinene igjen, tortillachips og chunky salsa. Det er lenge siden jeg har følt meg så på kanten i livet, så uskikkelig; tenk at jeg skulle se et program om sex! Programmet var ikke mange minutter gammelt før jeg tok meg selv i å rødme så kraftig som jeg ikke har gjort siden jeg var 14 år og var midt i stemmeskifte. Jeg ble skikkelig flau og opplevde hele seansen som ubehagelig, selv om jeg satt mutters alene. Programmet fortsatte med tantrisk sex, oralskole og et tema som jeg nesten synes er for flaut til å nevne – runking.

Det som overrasket meg mest var hvor uanfektet disse 19-20 åringene lærte videre til hverandre det de hadde lært på sine kurs. Er det slik det er i dag, tenkte jeg? Er jeg virkelig blitt så gammel og utdatert i en alder av 27 år at jeg synes dette er ubehagelig? Jeg tror ikke jeg er gammel og utdatert, jeg er bare kristen. For en gutt som vokste opp i et skjermet bedehusmiljø på vestsiden av Karmøy, hvor de aller fleste fikk sin seksualundervisning gjennom nettporno, var Trekants seksualundervisning kraftig kost. Jeg er opplært til at sex er noe som ikke skal snakkes om, men holdes hemmelig bak gardinene i kjellerstua på nattestid, inntil en gifter seg og kan slippe denne stadig voksende skyldfølelsen.

Ingen forskjell på Trekant og Friends

Mye kan sies om etikken i NRKs nye ungdomsprogram. En ting er å eksponere 19-20 åringer på riksdekkende TV, en annen sak er de premissene som usagt ligger til grunn: At det er helt normalt at en 19-åring har hatt 2-3 sexpartnere, og at sex blir totalt løsrevet fra ekteskapet (eller et parforhold i det minste!).

Mange studier fra blant annet USA finner klare sammenhenger på dårlig selvbilde og antall sexpartnere i ung alder. Disse studiene er ikke ”kristne”, men mer samfunnsrelaterte studier. Er det da greit at NRK fremstiller dette som helt uproblematisk og normalt – for å ikke snakke om den løsrevne og egoistiske nytelsesfikserte seksualholdingen som presenteres som ideal for norske tenåringer?

Samtidig ser jeg ikke helt forskjellen på Trekant og mye av det andre som blir vist på TV i beste sendetid – Friends, Scrubs, That 70 Show, Home and Away, Two and a Half Men for å nevne noen. Forskjellen er bare at disse seriene pakker holdningene inn i humor og drama, i stedet for å være så direkte som Trekant. Dessuten er de på engelsk.

Vi må snakke om sex

Likevel må jeg innrømme at mye av dette flaue som ble vist på TV-skjermen var ganske lærerikt. For hva vet vel jeg om sex – jeg som er noe så unormalt som en 27 år gammel jomfru? En positiv effekt som dette programmet kan ha er at sex ikke lenger blir et tabu i kristne miljøer. Det er altfor forvirrende til å finne ut av selv. Vi må snakke om det.

Hvis vi blir trygge på hva Bibelen sier om seksualitet, om hva som er rett og hva som er galt, tror jeg ikke Trekant vil bidra til en usunn seksualmoral hos kristne ungdommer – det er det fortielsen som gjør.

Så ja, vi har noe å lære. Vi må bruke anledningen Trekant gir oss, til å snakke klart å tydelig om hva vi som er kristne mener er god sex. Sex hører til innenfor den trygge rammen som ekteskapet gir. Bare når denne tryggheten er til stede, og når sex er knyttet sammen med kjærlighet, er forutsetningene til stede for å utforske sexens mangfoldige verden. Da har kanskje Trekant en ting og to å lære bort til mange ektepar – i alle fall om det rent tekniske.

Foto: NRK/Ole Kaland