En ny start

En dag jeg var på jobb var det en innsatt som skulle løslates. Jeg snakket litt med ham om hvordan tida etter løslatelse ville bli og hvilke planer han hadde. Vi kom innpå at han var kristen og jeg fortalte at jeg også var det.

Videre fortalte han om en andakt han skulle hatt på et møte med fengselspresten. Jeg spurte litt om hva han hadde tenkt å snakke om. Han var ivrig etter å fortelle og fant fram et skrukkete ark han hadde skrevet ned noen stikkord på. Andakten var tatt ut fra det Paulus sier om nåden i Romerbrevet.

Han som er feilfri ble til synd og døde for at vi skulle slippe det.

Mannen hadde en  glød i øynene da han fortalte om hvor stor denne nåden var og hva den hadde gjort med han. ”Vi som har vært i fengsel vet at livet er ikke en dans på roser. Vi har kanskje hatt en vanskelig start på livet og ikke kommet helt inn på sporet igjen. Derfor kan vi så lett tenke at vi er for dårlige til det ”kristen-greia”. De kristne er jo så flinke og feilfrie”, sa han.

Han blir mer  engasjert og forteller videre at han har oppdaget noe mer enn dette jaget om å framstå bra, gjøre alt riktig og aldri feile. Det er når vi ser våre feil og kanskje også blir utstøtt av resten av samfunnet på grunn av lovbrudd, at vi ser hvor stor Gud er som har gitt Jesus for å frelse oss. Han som er feilfri ble til synd og døde for at vi skulle slippe det.

Kan vi ikke alle være litt mer ærlige om våre syndfulle liv og ta imot nåden?

”Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forlater du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol.” (Rom 14:10) Så hvorfor dømmer vi hverandre? Hvorfor føler vi oss dømt av de fromme menighetsmenneskene med de perfekte livene? Kan vi ikke alle være litt mer ærlige om våre syndfulle liv og ta imot nåden? Dette var spørsmål som hang i luften etter samtalen med den innsatte..

”For av nåde er dere frelst ved tro, dette er ikke av deres eget verk men Guds gave.” (Ef 2:8) Kanskje vi ikke klarer å innse det? Vi klarer ikke å legge alt strevet om gjerninger fra oss. Vi prøver å være flinke, og tar ikke helt inn på oss det han har gjort for oss. Det er jo ingenting vi kan gjøre for å komme nærmere Gud. Han kom jo selv ned til oss!

De trenger nåde, en ny start og en oppreisning

Kanskje de innsatte  klarer å ta imot denne nåden og se storheten i evangeliet på en annen måte. De er på en måte fordømt av samfunnet og innser at de ikke kan leve feilfritt, men trenger Jesus. De trenger nåde, en ny start og en oppreisning. De ser kanskje tydeligere at det er gjennom Jesus, Han som er veien, sannheten og livet, at vi kan komme til Gud, og ikke gjennom gjerninger.

” For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus vår Herre.” (Rom 6:23)

Uansett hvor full  av synd du føler deg, kan du ta imot denne nådegaven og få et evig liv i Kristus!

Foto: ABN2 @ flickr